Verdsettelse
Verdsettelse betyr å finne en sannsynlig verdi på et selskap. Kanskje du vil hente inn investorer, selge bedriften eller bare vite om virksomheten din vokser i riktig retning. I bunnen ligger tekniske regnemetoder, men også vurderinger av potensial, risiko og hva markedet er villig til å betale. Her får du en introduksjon til hvordan du kan verdsette firmaet ditt – på en måte som passer for unge gründere med små eller nystartede bedrifter.
Hva er formålet med en verdivurdering?
Du kan ha mange grunner til å ville verdsette bedriften din:
• Selge hele eller deler av selskapet
• Hente inn nye partnere eller investorer
• Fastsette en pris ved skilsmisse, arv eller booppgjør
• Bruke selskapet som sikkerhet for lån
• Se hvordan bedriften utvikler seg over tid
Hva du skal bruke verdsettelsen til, påvirker ofte hvilke metoder du velger, og hvor grundig du må være.
Viktige steg i en verdivurdering
1. Normalisering av regnskapet
Før du begynner med selve regnestykkene, er det lurt å “rydde opp” i regnskapet. Dette kalles normalisering – du fjerner uvanlige inntekter eller kostnader (for eksempel et engangskjøp av dyrt utstyr eller store korona-tilskudd) slik at regnskapstallene bedre viser den underliggende driften.
2. Velg én eller flere verdsettelsesmetoder
Det finnes ikke én absolutte “fasit-metode,” men snarere en verktøykasse av ulike fremgangsmåter. De vanligste er:
• Substansmetoden: Regn ut hva selskapet eier (maskiner, inventar, varelager) minus all gjeld. Det gir en slags “grunnverdi.” Bra når bedriften har tydelige verdier på balansen, men sier lite om fremtidig potensial.
• Inntjeningsbasert verdsettelse: Tar utgangspunkt i historisk overskudd, gjerne de siste to–tre årene, og ganger med en såkalt multippel (ofte mellom 3 og 5). Dette passer deg som allerede tjener penger stabilt, men du må passe på å justere for engangskostnader.
• DCF-metoden (Discounted Cash Flow): Vurderer fremtidige kontantstrømmer som diskonteres tilbake til dagens verdi. Her bruker du et avkastningskrav (ofte beregnet via CAPM og WACC, se mer nedenfor) for å regne ut risikoen. Perfekt for vekstselskaper, men krever gode anslag på fremtiden.
• Markedsverdi (sammenlignbare transaksjoner): Sammenlign prisen på lignende bedrifter i samme bransje. Dette kan gi et raskt anslag, men du trenger troverdige data om sammenlignbare salg.
• Avviklingsverdi: Hva selskapet er verdt dersom du måtte “slakte” alt og selge eiendelene stykkvis. Lite aktuelt med mindre du faktisk skal legge ned.
Ofte er det smart å kombinere flere metoder, spesielt hvis situasjonen er kompleks eller fremtiden er usikker.
3. Kostnad for kapital (CAPM og WACC)
Når du bruker inntjeningsbaserte eller DCF-baserte metoder, trenger du å fastsette en “riktig rente” som reflekterer risikoen.
• CAPM (Capital Asset Pricing Model) brukes til å finne avkastningskravet for egenkapital.
• WACC (Weighted Average Cost of Capital) tar hensyn til både egenkapital og gjeld, og gir ofte et samlet avkastningskrav for bedriften.
For deg som ung gründer, holder det gjerne å vite at jo høyere risiko – desto høyere avkastningskrav. Er du en bitte liten startup med usikre inntekter, vil investorene kreve mer for å gå inn med kapital.
4. Scenarioanalyser og vekstselskaper
Ingen kan spå fremtiden med 100 % treffsikkerhet, men du kan likevel prøve ulike scenarioer. Hva skjer om du dobler salget de neste to årene? Eller hva om kostnadene øker mer enn planlagt? I DCF-metoden er dette spesielt viktig, fordi små endringer i vekstrater eller diskonteringsrenter kan endre verdivurderingen drastisk. For nyoppstartede gründerselskaper kan scenarioanalyser nesten være et “must” for å vise potensielle investorer ulike utfall.
5. Immaterielle verdier
Produkter, patenter, varemerker, merkevare og kundelister kan være gull verdt, selv om de ikke nødvendigvis står med høy verdi i balansen. Denne typen eiendeler er ofte forseggjort å tallfeste. Likevel bør du nevne dem tydelig i verdivurderingen, særlig hvis bedriftens konkurransefortrinn ligger i ideer og teknologi.
6. Synergier
Skal du fusjonere eller la en større aktør kjøpe firmaet ditt? Da kan det oppstå synergier, for eksempel at dere kan dele markedskostnader, kontor, produksjonsutstyr eller teknologi. Synergier kan øke den totale verdien ut over ditt selskaps “stand-alone” verdi. Vis hvordan disse kan påvirke fremtiden, slik at en eventuell kjøper ser den ekstra gevinsten.
Husk at alt er forhandling
Selv om du regner frem en verdi, er det markedet eller motparten i en forhandling som til syvende og sist avgjør prisen. Har du gode bevis, grundige tall og kan forklare antakelsene dine, står du sterkere i en eventuell forhandling med investorer eller kjøpere.
Oppsummering
Verdsettelse er en kombinasjon av tallknusing og skjønn. Du rydder i regnskapet, velger egnede metoder, tilpasser avkastningskrav etter risiko, lager realistiske (og gjerne flere) scenarioer, vurderer immaterielle verdier – og husker at verdien også påvirkes av markedets oppfatning og eventuelle synergier. For unge gründere er særlig DCF-metoden og scenarioanalyser nyttige om du ser for deg sterk vekst, men enklere metoder som substans- eller inntjeningsbaserte tilnærminger kan være et godt utgangspunkt. Når det blir veldig komplisert, kan det lønne seg å søke profesjonell hjelp for å sikre at verdien du ender opp med, fremstår troverdig og balansert.