Åpenhetsloven i praksis: Erfaringer, utfordringer og veien videre
1. Hvorfor bør du bry deg – selv om du er liten?
Du har akkurat landet din første store kunde. Kontrakten ser super ut … helt til innkjøperen ber om dokumentasjon på menneskerettigheter og arbeidsforhold i hele verdikjeden din. Plutselig handler det ikke lenger bare om pris og leveringstid. Det handler om Åpenhetsloven.
Selv om du har langt under 70 mill. i omsetning og færre enn 50 ansatte, kan kunden din være blant de omtrent 9 000 virksomhetene som omfattes direkte av loven. De må vise at også du tar ansvar. Derfor lønner det seg å være forberedt – før spørreskjemaene og anbudskravene dukker opp.
2. Hva krever Åpenhetsloven egentlig?
Loven har tre hovedplikter for de som er direkte omfattet, men prinsippene renner nedover i leverandørkjeden:
Plikt | Hva betyr det i praksis? | Når merker du det? |
---|---|---|
1. Aktsomhetsvurdering | Kartlegge og prioritere risiko for brudd på menneskerettigheter og arbeidsforhold. Helst etter OECD-metodikken. | Når en kunde sender deg en «due-diligence-survey» eller ESG-skjema. |
2. Offentlig redegjørelse (§ 5) | Årlig rapport som beskriver risiko, funn og tiltak. Må være på norsk, signert av styret, ligge lett tilgjengelig på nett og publiseres senest 30. juni hvert år. | Store kunder lenker til rapporten i anbud og forventer at du bidrar med data. |
3. Besvare informasjonskrav (§ 6) | Alle – inkludert forbrukere og journalister – kan kreve svar. Du må svare innen rimelig tid og senest tre uker. | En NGO eller journalist kan sende deg e-post for detaljer om én leverandør. |
Kort sagt: Du må vite hvor risikoen ligger, hva du gjør med den, og forklare det raskt.
3. Hva viser erfaringene så langt?
EY-analyse av 67 børsnoterte selskaper (2023)
- 87 % leverte over halvparten av minstekravene.
- 28 % leverte på alle krav.
- Bare 36 % delte konkrete funn.
- 10 % publiserte ikke rapport innen fristen 30. juni.
KPMG/SIFO-undersøkelse (2024)
- 600 virksomheter spurt, 45 % svar.
- Flertallet opplever loven som tydelig og gjennomførbar.
- Mest tid går til forankring og risikokartlegging; færre rapporterer konkrete tiltak.
- Små virksomheter (< 50 ansatte) føler presset sterkest når større kunder ber om dokumentasjon.
Tolkning: Mange er i gang, men detaljnivå og konkrete tiltak mangler. Hvis du klarer å være tydelig og konkret, skiller du deg positivt ut.
Mini-case 1: Viken Skog SA
14 selskaper, 3,5 mrd. i omsetning. Etter to rapporteringsrunder ansatte de egen bærekraftansvarlig for å få bedre oversikt.
Mini-case 2: Holmen Fjordhotell
Omsetning ~ 80 mill. Byttet fra Excel til digital plattform i 2024 for å håndtere mange små leverandører mer effektivt.
Poenget? System og struktur lønner seg, selv hos relativt små aktører.
4. Fallgruver – og balansen mellom ros og kritikk
Fallgruve | Hvem peker på det? | Hvordan unngå det? |
---|---|---|
Uklar rollefordeling mellom tilsyn, veiledning og kontroll | Flere bedrifter i Azets-bloggen | Følg veiledning fra Forbrukertilsynet, men bygg egen kompetanse. |
Excel-kaos og byråkratiske spørreskjemaer | Azets, KPMG/SIFO | Digitaliser gradvis og gjenbruk data mellom kunder. |
Vage rapporter uten konkrete funn | EY | Dokumentér ekte eksempler, ikke bare policy. |
Personvernsmell ved oversharing | Azets | Del ikke sensitive personopplysninger. |
Tiltak = «trekk deg ut» i stedet for forbedring | Azets | Vurder forbedringstiltak før du kutter leverandører. |
Legg merke til at Azets/KPMG fremhever loven som klar og nyttig, mens EY etterlyser mer dybde. Balansen ligger antakelig midt imellom: plikten er tydelig, men praksis er krevende.
5. Din 5-trinns startguide
Mål: Vise kunder og investorer at du har «kontroll på Åpenhetsloven» uten å drukne i byråkrati.
Trinn | Hva du gjør | Typisk tidsbruk* | Verktøy og tips |
---|---|---|---|
1. Skriv en enkel policy | 1 side om at du respekterer menneskerettigheter og arbeidsforhold. | 1–2 timer | Bruk gratis mal fra bransjeforeningen eller organisasjon som Etisk Handel Norge. |
2. Kartlegg leverandørene dine | Lag liste: hvem, hva, hvor, risiko (land/bransje). | 2–4 timer | Eksporter leverandørliste fra regnskapsprogrammet. |
3. Prioriter risiko | Marker høyrisikoleverandører basert på land og bransje. | 1 time | Sjekk offentlige risikolister (UD, ITUC, etc.). |
4. Still enkle spørsmål | Send korte skjemaer: «Har dere etiske retningslinjer? Klager?» | 2 timer | Gratis survey-verktøy eller Google-skjema. |
5. Dokumentér og forbedre | Lag notat om svarene og planlagte tiltak. | 1 time per kvartal | Lagre i skyløsning; sett på påminnelser. |
*Tidsbruk er veiledende estimater for små oppstartsbedrifter – juster etter størrelse og kompleksitet.
Resultat
Innen en uke (ikke én dag for alle) kan du ha et grunnfundament som:
- Hjelper deg å svare på kundeforespørsler uten panikk.
- Gir deg noe å vise til i anbud og investormøter.
- Skaper vaner som gjør neste års redegjørelse mye enklere.
6. Hva skjer videre? EU-bølgen og skjerpede krav
Barne- og familiedepartementet evaluerer loven i 2024–25 og vurderer å:
- Utvide loven til mindre foretak
- Inkludere miljøpåvirkning
- Harmonisere med EU-regelverk som CSDDD (Corporate Sustainability Due Diligence Directive) og CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive)
Med andre ord: Kravene blir mer omfattende, ikke mindre. Starter du i dag, ligger du flere hestehoder foran konkurrentene som venter til siste liten.
7. Oppsummering
- Åpenhetsloven påvirker deg selv om du er under terskelverdiene – kundene dine må rapportere.
- Gode erfaringer viser at tydelige roller, digital struktur og konkrete funn gir best effekt.
- Unngå fallgruvene og følg 5-trinnsplanen (med justerte, realistiske tidsestimater) for en smidig start.
- Fremtidige EU-krav gjør åpenhet til en varig del av forretningsmodellen – bruk det som et konkurransefortrinn i salg og markedsføring.
Takeaway: Åpenhet er ikke bare et myndighetskrav. Riktig håndtert er det din sjanse til å vise profesjonalitet, vinne kunder og bygge et selskap som tåler morgendagens forventninger.