Fem råd for å lose bedriften din gjennom usikre tider
Du har akkurat startet firmaet ditt, verden skriker «økonomisk uro», og kontoutskriften hopper opp og ned som en TikTok-trend. Ingen panikk! Med fem enkle, men dokumenterte grep kan du sikre kontantstrømmen og bygge fart mens konkurrentene bremser.
En stor studie av 4 700 børsnoterte selskaper før, under og etter tre globale resesjoner (Harvard Business School/BCG) viser at
- 20 % gikk konkurs, ble kjøpt opp eller forsvant fra børs.
- 80 % av de som overlevde, brukte over tre år på å hente seg inn.
- Bare 9 % «blomstret» og leverte opptil 10 % bedre enn konkurrentene.
Hva gjorde vinnerne? De kombinerte forsvar og angrep: stram kostnadskontroll + målrettede investeringer + sanntidsinnsikt i tallene sine. Slik kopierer du oppskriften – uten å drukne i regnskapsjargong.
1. Lag et lynkjapt likviditetsbudsjett
Cash er oksygen: Du merker det først når det er tomt. Et likviditetsbudsjett gir deg ukentlig oversikt.
Slik gjør du det (illustrasjons-oppsett på ca. 15 minutter):
- Åpne et regneark eller økonomisystemet ditt.
- List opp forventede innbetalinger (fakturaer, kortsalg, Vipps).
- List opp forventede utbetalinger (lønn, husleie, skatt, leverandører).
- Sett dato og beløp i kolonner uke for uke.
- Summer hver uke – rødfargere negative tall.
Illustrasjon: Rødt tall i uke 4? Da vet du at du må hente inn 50 000 kr før den tid – enten via raskere fakturering, kutt eller buffer.
Gratis maler finnes fra banker, bransjeorganisasjoner og virkemiddelapparatet – søk «likviditetsbudsjett mal».
2. Få penger inn før de forsvinner ut
Jo raskere pengene tikker inn, desto mindre ekstern finansiering trenger du.
Konkrete grep
- E-faktura/EHF – færre feil og raskere betaling.
- Kortere forfall – 7–14 dager i stedet for 30. Forklar kunden at du jobber smidig som en start-up.
- Delbetaling – be om f.eks. 30 % ved bestilling, resten ved levering.
- Automatisk purring – la økonomisystemet sende høflige påminnelser rett etter forfall.
- Tidlig dialog med kunder som sliter – bedre en ny betalingsplan nå enn inkasso senere.
Eksempel (illustrativt): Ida endret forfall fra 30 til 10 dager, og fikk ≈ 80 000 kr raskere inn i oktober. Nok til å betale neste leverandørfaktura uten lån.
3. Kutt kostnader med kirurgisk presisjon (og snakk med leverandører)
Å kutte alt blindt er som å hive bensinmotoren ut av en el-sparkesykkel: kortsiktig «yay», langsiktig «nay». Gå smartere til verks:
| Behold | Vurder å redusere | Dropp |
|---|---|---|
| Markedsføring som faktisk gir salg | Pendlerhotell – erstatt med videomøte | Dupliserte programvare-lisenser |
| Høymargin-produkter/tjenester | Abonnementer brukt < 1 gang/mnd | «Gratis» snacks som aldri spises |
| Ansatte som direkte skaper inntekt | Kostbare kontormøbler | Hobby-prosjekter uten KPI |
Ta kontakt med leverandører og kreditorer tidlig:
- Be om lengre betalingsfrister.
- Forhandle volumrabatter.
- Vurder å bytte leverandør hvis andre gir bedre vilkår.
Prisstrategi
Prisøkning kan være mindre smertefullt enn du tror – spesielt hvis du leverer tydelig verdi. Eller sats mer på produkter/tjenester med høyere margin.
4. Invester der kundene merker det
Mens andre trykker på bremsen, kan du gi kontrollert gass – men bare der du ser avkastning.
- Målbar markedsføring – sett av et testbudsjett, og skru av alt som ikke gir salg.
- Produktforbedringer kundene spør etter – én ny funksjon kan gi rom for 10–15 % høyere pris.
- Nye inntektsstrømmer – digitale kurs, vedlikeholdsavtaler, merch.
- Automatiserte, skybaserte verktøy – gir sanntidsdata på varelager, kostnader og kontantstrøm. Jo raskere du ser tallene, desto raskere kan du snu skuta.
Forskningen bak «vinner-bedriftene» viser at selektiv investering i markedsføring, FoU og nye satsinger under kriser gir et varig forsprang.
5. Bygg en fleksibel buffer
Når du har kontroll på inn- og utbetalinger, trenger du plan B for plutselige smell.
Buffer-alternativer
- Kassekreditt – fungerer som en «billig forsikring» du bare betaler renter for når du bruker den. Flere banker lar deg søke digitalt, ofte uten krav til pant.
- Oppspart kapital – sett av en fast prosent av hvert salg til en bufferkonto.
- Factoring/utsalg av fakturaer – rask cash, men dyrere.
- Offentlige tilskudd – sjekk Innovasjon Norge eller lokale næringsfond.
Tommelfingerregel (generell anbefaling): Buffer tilsvarende 1–2 måneders faste kostnader holder småbedriften flytende ved et plutselig salgstørke.
Ekstra turbo: Del tallene med teamet
Åpenhet om tall og planer gjør ansatte til medspillere. Forskning viser at engasjerte, informerte ansatte tar bedre valg i krisetid. Del hvilke KPI-er som teller, og la folk bidra med idéer til kutt, salg og effektivisering.
Sjekkliste til refleksjon
- Har vi et økonomisystem som gir sanntidskontroll på likviditet og kostnader?
- Vet vi hvilke kostnader som kommer måned for måned?
- Har vi planlagt hvilke investeringer som må skje – og når?
- Har vi eier/bank som støtter oss fordi vi kan vise oppdaterte tall?
- Purres alle fordringer automatisk ved forfall?
- Automatiserer vi prosesser som fakturahåndtering og innkjøp?
- Kjenner vi til teknologi som kan gjøre oss mer effektive?
Rask oppsummering
- Se cashen komme og gå med ukentlig likviditetsbudsjett.
- Ta betalt raskere: kort forfall, e-faktura, purring.
- Kutt kirurgisk, ikke med motorsag – og forhandle med leverandører.
- Invester smart der kundene ser verdi og tallene viser lønnsomhet.
- Skaff buffer som gir deg nett under line-dansen – kassekreditt, sparing eller tilskudd.
Følger du disse fem rådene, står bedriften din stødig – og kan til og med vokse – mens andre famler i mørket. Nå er det bare å sette i gang. 🚀