Aksjeklasser handler om hvordan et aksjeselskap kan gi ulike rettigheter – for eksempel stemmerett eller utbytterett – til forskjellige aksjonærer. Som standard har alle aksjer de samme rettighetene, men hvis du ønsker å fordele makt og avkastning ulikt, kan du lage A-, B-, C-aksjer osv., med spesifikke regler for hver klasse. Det finnes ingen øvre grense for antall aksjeklasser, men terskelen er ofte to.
Hvorfor opprette aksjeklasser?
1. Beholde kontroll
Mange gründere vil hente inn kapital fra investorer uten å miste styringen av selskapet. Ved å opprette én aksjeklasse med lav eller ingen stemmerett (f.eks. B-aksjer), kan du selge disse aksjene til nye investorer, samtidig som du som gründer beholder majoriteten av stemmene.
2. Ulike økonomiske fordeler
Du kan lage aksjeklasser som gir forskjellig utbytterett. For eksempel kan enkelte aksjer ha prioritet til et bestemt minstebeløp av utbytte, mens andre aksjer får vanlig eller ingen rett til utbytte. Dette må klart defineres i selskapets vedtekter og godkjennes av generalforsamlingen.
3. Fleksibilitet ved videre vekst
Aksjeklasser gir rom for å skreddersy løsninger hvis du skal hente kapital flere ganger. Du kan da opprette nye aksjer med egne regler for stemmerett og utbytte, slik at du bevarer ønsket maktfordeling og samtidig gir investorene en attraktiv mulighet.
Eksempler i praksis
Schibsted
Mediekonsernet Schibsted (som blant annet eier Finn.no og VG) opprettet to aksjeklasser for å beskytte hovedaksjonæren Stiftelsen Tinius og Blommenholm Industrier (som eide 26,1% av selskapet). A-aksjene har én stemme per aksje, mens B-aksjene kun har en tidel av denne stemmeretten. På den måten kunne Schibsted hente inn friske midler uten at hovedaksjonæren mistet kontrollen.
Snap ASA
Snap ASA har tre aksjeklasser:
• A-aksjer: Børsnoterte aksjer uten stemmerett.
• B-aksjer: Gir én stemme per aksje (ofte eid av ledelse og engleinvestorer).
• C-aksjer: Har ti stemmer per aksje (eid av grunnleggerne).
På denne måten beholder grunnleggerne full kontroll over alle viktige avgjørelser, selv om de selger en del av selskapet til investorer og på det åpne markedet.
Juridiske krav
For å innføre aksjeklasser, må du:
- Sørge for at vedtektene beskriver de ulike rettighetene hver aksjeklasse skal ha.
- Få godkjenning fra generalforsamlingen (i henhold til aksjeloven).
Hvis du endrer på en eksisterende aksjeklasse, må du også ha vedtektsendringer og flertall i generalforsamlingen.
Balansen mellom gründere og investorer
Mens gründere ofte ønsker å sikre styring, vil investorer gjerne ha reell innflytelse. Aksjer uten stemmerett vil kunne oppleves som mindre attraktive, så dette kan påvirke hvor mye kapital du faktisk får inn. Noen investorer kan likevel akseptere lav stemmerett hvis de har tro på selskapet eller får gunstige økonomiske vilkår, for eksempel prioritet på utbytte.
Slik bruker du aksjeklasser i ditt selskap
- Kartlegg behovet: Er du usikker på kontrollsituasjonen eller planlegger du å hente mye kapital fra investorer?
- Definer tydelig i vedtektene: Stemmerett, utbytte, forkjøpsrett, og eventuelle andre spesialregler.
- Få generalforsamlingens bifall: Endringer i aksjeklasser krever flertall blandt aksjonærene.
- Ha åpenhet i dialog med investorer: De bør skjønne fullt ut hvilke rettigheter (eller mangel på rettigheter) de får.
Oppsummert
Aksjeklasser er et svært nyttig verktøy for gründere og aksjonærer som ønsker å fordele makt og utbytte på en fleksibel måte. Riktig bruk kan sikre at du beholder kontrollen i selskapet ditt, selv om du henter inn investorer. Samtidig bør du være bevisst på hvordan ulike aksjeklasser kan påvirke interessen fra potensielle investorer, og sørge for at alt er klart definert i vedtektene og godkjent av generalforsamlingen. For mindre selskaper kan én aksjeklasse være nok i oppstarten, men hvis du planlegger å vokse eller hente ekstern finansiering, bør du vurdere aksjeklasser i planleggingen tidlig.