Ansiennitet

Hva er ansiennitet?

Ansiennitet handler om hvor lenge du eller en ansatt har vært tilknyttet en bedrift, sektor eller stilling. Den brukes ofte til å bestemme lønn, rekkefølgen ved nedbemanning og hvor lang oppsigelsestid man har krav på. Jo lengre ansiennitet du har, desto høyere «rang» har du som regel i slike situasjoner.

I norsk arbeidsliv skiller vi gjerne mellom:

1. Bedriftsansiennitet: Hvor lenge du har vært ansatt i en bestemt virksomhet.
2. Lønnsansiennitet: Tiden som avgjør lønnsnivået ditt, og som i mange tilfeller ikke bare omfatter bedriften du er i, men også erfaring, utdanning og militærtjeneste fra tidligere arbeidsforhold.

Hvorfor er ansiennitet viktig?

1. Lønn og lønnstrinn: Mange tariffavtaler har lønnsstiger (lønnstrinn) knyttet til ansiennitet. Dette kan innebære at du får et lønnshopp etter et visst antall år. Vanligvis regnes lønnsansienniteten fra det året du fyller 18, men dette kan variere noe mellom tariffområder.
2. Oppsigelse og nedbemanning: Ved nedbemanning vil ofte de med lengst bedriftsansiennitet bli prioritert, særlig om flere ansatte har omtrent lik kompetanse.
3. Oppsigelsesfrist: Jo lengre ansiennitet du har, desto lengre oppsigelsesfrist kan du ha krav på i noen sektorer.

Hvordan regnes lønnsansiennitet?

Lønnsansiennitet blir som regel fastsatt ved tilsetting og tar ofte utgangspunkt i det året du fyller 18. Her er noen vanlige punkter:

• Omsorgsarbeid og militærtjeneste: I en del tariffområder kan du få godskrevet slike perioder. For eksempel kan du i kommunesektoren (KS) få med deg opptil 3 eller 6 år om du har drevet omsorgsarbeid hjemme, avhengig av hvilken stilling du har.
• Deltid og permisjoner: Deltidsstillinger teller som hovedregel fullt ut for ansiennitet, og permisjoner som foreldrepermisjon avbryter ofte ikke ansienniteten.
• Overgang i samme tariffområde: Bytter du fra deltids- til heltidsstilling, eller til en annen stilling i samme tariffområde, beholder du som oftest ansienniteten.

Husk at reglene om hvor mye erfaring og hvor mange år med omsorgsarbeid som kan godskrives, varierer mellom for eksempel statlig sektor, helsesektoren, private barnehager og kommuner.

Eksempel på praktisk bruk

1. Lønnsopprykk
   Laura begynner i en kommunal stilling som 19-åring. Hun har ett års arbeidserfaring fra en privat butikk og et halvt års omsorgsansvar hjemme før hun fyller 19. Ifølge tariffreglene kan hun få dette medregnet når lønnsansienniteten hennes blir satt. Etter noen år går hun opp i lønn fordi hun rykker opp til neste lønnstrinn basert på ansiennitet.

2. Nedbemanning
   Per og Marie jobber i samme avdeling, og bedriften må redusere staben. Per har jobbet der lenger (høyere bedriftsansiennitet). Med omtrent lik kompetanse, får Per ofte fortrinn. Arbeidsgiver kan likevel vurdere andre faktorer (som spesialisert kompetanse) før endelig valg tas.

3. Overgang fra deltid til heltid
   Emma har jobbet 50 % i et halvt år og får tilbud om å bli heltid. I mange tariffområder vil ansienniteten hennes følge med, slik at hun ikke begynner “på nytt”.

Ulike tariffområder

Norge har flere tariffområder (kommunesektoren, helseforetak, private barnehager, statlig sektor m.fl.), der reglene for ansiennitet kan variere:

• Kommunesektoren (KS): All offentlig og privat tjeneste teller vanligvis med, og opptil 3 eller 6 år med omsorgsarbeid kan godskrives.
• Helseforetak: Også her kan både offentlig og privat tjeneste, samt militærtjeneste, telle fullt.
• Private barnehager (f.eks. PBL/FUS): Ligner ofte på kommunale regler, men med noen variasjoner.
• Statlig sektor: Kan inkludere tidligere offentlig tjeneste, eventuell privat erfaring og annet som er relevant (utdanning, realkompetanse).

Som ung gründer bør du sette deg inn i hvilke avtaler som gjelder i din bransje, spesielt hvis du vurderer å ansette folk i sektorene nevnt over, eller hvis du opererer uten en bestemt tariffavtale.

Tariffbundet vs. ikke-tariffbundet

• Tariffbundet: Dersom du har en tariffavtale i virksomheten, vil den ofte gi deg klare retningslinjer for hvordan ansiennitet beregnes og oppdateres.
• Ikke-tariffbundet: Er du i privat sektor uten tariffavtale, kan du i større grad sette egne retningslinjer for hvordan du praktiserer lønnsopprykk, men det anbefales å ha transparente rutiner for å unngå misforståelser.

Oppsummering

• Ansiennitet er lengden på ansettelsesforholdet og påvirker ofte lønn, rekkefølgen ved nedbemanning og oppsigelsestid.
• Lønnsansiennitet kan inkludere tidligere erfaring, militærtjeneste og omsorgsarbeid, og regnes ofte fra det året du fyller 18.
• Overganger fra deltid til heltid, eller fra én stilling til en annen i samme tariffområde, innebærer vanligvis at du beholder ansienniteten.
• Ulike tariffavtaler har forskjellige regler for hvor mye og hva slags arbeid som blir godskrevet.
• Som gründer er det klokt å ha tydelige retningslinjer for hvordan du håndterer ansiennitet, særlig hvis du skal ansette flere eller kan havne i omstillingssituasjoner.

Ved usikkerhet bør du undersøke den aktuelle tariffavtalen eller lovverket som gjelder for deg. Slik sikrer du at både du og dine ansatte får de rettighetene dere har krav på.