Avkastningsgrad (ofte omtalt som Return on Investment eller ROI) viser hvor effektivt du utnytter ressursene dine for å tjene penger – altså hvor mye du tjener i forhold til alt du eier i bedriften din. Dette er et nøkkeltall mange gründere følger for å forstå om investeringene de gjør faktisk gir ønsket avkastning.
Hva er avkastningsgrad?
Avkastningsgrad handler om hvor stor del av inntektene (eller overskuddet) du genererer for hver krone du har bundet opp i eiendeler. Eiendeler kan være:
- Kontanter og bankinnskudd
- Varelager
- Utstyr og maskiner (PP&E)
- Lagerbygninger eller andre faste eiendommer
Kort sagt: Hvor godt du “melker” alt du eier for å produsere et overskudd.
Ulike formler
Det finnes to vanlige hovedmetoder for å regne ut Avkastningsgrad:
-
EBIT-basert (Resultat før finansielle poster)
Avkastningsgrad = (Resultat før finansielle poster / Gjennomsnittlige totale eiendeler) × 100 -
Nettoresultat-basert
Avkastningsgrad = (Nettoresultat / Gjennomsnittlige totale eiendeler) × 100
Forskjellen er at nettoresultat inkluderer renter og skatter, mens resultat før finansielle poster (EBIT) utelater dette. Uansett metode er poenget å se hvor mye resultat du får ut av bedriftens eiendeler i et gitt tidsrom.
Merk at mange bruker “gjennomsnittlige eiendeler” ved å ta (Eiendeler ved periodestart + Eiendeler ved periodeslutt) ÷ 2. Dette gir et mer nøyaktig bilde av virksomhetens eiendeler over tid, spesielt hvis eiendelene endrer seg mye i løpet av perioden.
Hvorfor er avkastningsgrad viktig?
- Effektivitet: En stigende avkastningsgrad over tid viser at du blir stadig bedre til å bruke ressursene dine.
- Sammenligning: Avkastningsgraden din er ekstra nyttig om du sammenligner med lignende selskaper i samme bransje.
- Investeringer: Før du investerer i nytt utstyr eller øker lagerbeholdningen, kan du vurdere om dette vil øke eller senke avkastningsgraden i årene framover.
Forholdet til egenkapitalens forrentning (ROE)
- ROE (Return on Equity) viser hvilken avkastning du får på egenkapitalen, altså de pengene som eierne selv har skutt inn (eller tjent og beholdt i selskapet).
- Hvis ROE er lavere enn avkastningsgraden, kan det bety at bedriften ikke tjener nok til å forsvare lånekostnader.
- Hvis ROE er høyere, tjener du mer på lån (fremmedkapital) enn det koster deg i renter.
Dette er relevant fordi avkastningsgrad i seg selv ikke sier noe om hvordan eiendelene er finansiert (gjeld vs. egenkapital), mens ROE inkluderer effekten av gjeld ved å se på hvor mye som faktisk tilhører eierne.
Lite eksempel
La oss si at du driver en liten nettbutikk:
- Du har i snitt 200 000 kroner i eiendeler gjennom året (varer, penger på konto, litt utstyr).
- Du har et resultat før finansielle kostnader (EBIT) på 30 000 kroner.
Da blir avkastningsgraden:
(30 000 / 200 000) × 100 = 15 %
Du tjener 15 øre for hver krone du har investert i eiendeler (før renter og skatt). Med nettoresultat i stedet for EBIT blir tallet litt annerledes, avhengig av hvor mye du betaler i renter og skatt.
Vanlige misforståelser
- “Avkastningsgrad er lik total lønnsomhet.”
Nei, det er bare én indikator. Du bør også se på for eksempel overskuddsgrad og soliditetsgrad for et helhetlig økonomisk bilde. - “Høy avkastningsgrad betyr alltid stor inntekt.”
Den kan være høy fordi bedriften har få eiendeler, men inntekten kan fortsatt være lav i kroner og øre. - “Det finnes bare én korrekt formel.”
Som vi har sett, noen legger til renter og skatt i regningen (nettoresultat), andre ser bare på driften (EBIT). Poenget er å være konsekvent fra periode til periode.
Oppsummering
Avkastningsgrad er en flott måte å følge med på hvor effektivt bedriften din skaper overskudd av ressursene den har.
- Husk å definere om du bruker nettoresultat eller EBIT.
- Vurder gjennomsnittlige eiendeler for mest nøyaktig bilde.
- Sammenlign med dine bransjekolleger og hold øye med utviklingen over tid.
- Bruk også andre nøkkeltall (som ROE, overskuddsgrad og soliditetsgrad) for å se helheten.
Slik får du en dypere forståelse av hvordan bedriften din egentlig går – og hva du kan gjøre for å forbedre den videre. Lykke til!