FIFO-metoden, eller “First in, first out,” betyr at de enhetene du kjøpte først, er de du regner som solgt først. Dette gjelder særlig for aksjer (der Skatteetaten krever FIFO) og ofte for varelager (i henhold til Regnskapsloven). Nedenfor får du en praktisk innføring i hvorfor denne metoden er viktig, samt hvordan du kan bruke den i bedriften din.
Hva er FIFO?
FIFO-metoden forutsetter at:
• De eldste enhetene (varer eller aksjer) selges først.
• Innkjøp og salg beregnes i kronologisk rekkefølge.
For deg som ung gründer betyr det at du må følge med på både datoen du kjøper inn varer/aksjer og kostprisen du betaler, slik at det blir riktig når du selger.
FIFO for aksjer
Skatteetaten krever at næringsdrivende bruker FIFO-metoden ved kjøp og salg av aksjer. Det vil si:
- De første aksjene du kjøpte, er de som regnes som solgt først.
- Du kan ikke bruke en gjennomsnittlig kostpris hvis det er praktisk mulig å holde rede på de faktiske kjøpsdatoene.
Eksempel:
• I januar kjøpte du 10 aksjer for 5 kr per aksje.
• I februar kjøpte du 8 aksjer for 12 kr per aksje.
• I mars selger du 12 aksjer for 10 kr per aksje.
Ved å bruke FIFO fordeler du salget slik at de første 10 aksjene du kjøpte (5 kr/stk) blir solgt først, og deretter 2 aksjer fra februarpartiet (12 kr/stk). Det gir en mer nøyaktig beregning av gevinst eller tap, og er i tråd med regelverket.
FIFO for varelager
Ifølge Regnskapsloven § 5-5 benytter man FIFO når det er praktisk mulig å identifisere hver enkelt varenhet. Har du for eksempel en nettbutikk der du kjøper varer i flere omganger med ulike kostpriser, følges rekkefølgen på innkjøp når du fører opp varer som solgt:
- De eldste varene «går ut av lageret» først.
- Sliter du med å holde oversikt fordi varene er identiske og vanskelig å skille fra hverandre, kan du bruke gjennomsnittlig kostpris (forutsatt at spesifikk identifikasjon ikke er praksis eller hensiktsmessig).
Laveste verdis prinsipp
Uansett metode skal lageret også vurderes etter laveste verdis prinsipp. Det betyr at du ikke kan oppjustere verdien på lageret selv om varene har steget i pris. Derimot må du vurdere å nedskrive varene hvis markedets verdi har falt.
Små foretak og bruk av FIFO
• For varelager er FIFO hovedregelen, men gjennomsnittskost er tillatt hvis du ikke kan identifisere varene enkeltvis.
• For aksjer krever Skatteetaten FIFO for gevinst- og tapsberegning. I selve regnskapet kan små foretak også benytte FIFO dersom det er tillatt innenfor regnskapsreglene.
Viktig å huske
- Skatteetaten krever FIFO for aksjesalg, men det er Regnskapsloven som i hovedsak styrer varetelling og verdsettelse av varelager.
- For varer er FIFO standardmetoden dersom det er mulig å spore varene, mens du i visse tilfeller kan bruke gjennomsnittlig kost for å gjøre ting enklere.
- Før alltid gode notater om dato, antall og pris. Da blir det mye enklere å beregne riktig gevinst og/eller kostnad.
- Vær obs på laveste verdis prinsipp for lagerbeholdning ved årsavslutning: Hvis verdien i markedet er lavere enn det du betalte, skal du nedskrive lagerverdien.
Oppsummering
FIFO-metoden er enkel i teorien, men kan bli komplisert i praksis for deg som har mange transaksjoner. Likevel er den lovbestemt for aksjer og den mest brukte metoden for varelager når du kan identifisere varenhetene. Den sikrer:
• At du rapporterer riktig gevinst eller tap ved aksjesalg.
• At du fører varelageret på en måte som samsvarer med regnskapsreglene.
• Oversiktlighet i økonomien når du har flere forskjellige kjøpstidspunkter og kostpriser.
God kontroll på FIFO hjelper deg å unngå feil i regnskap og skatterapportering. Med et godt økonomisystem og ryddig dokumentasjon er det mye enklere å overholde kravene. Lykke til!