Betalingsevne

Betalingsevne – ofte kalt betjeningsevne – handler om hvor godt du kan betale renter og avdrag på et lån uten å havne i trøbbel. Dette er noe långivere (f.eks. banker) ser nøye på når du skal låne penger, enten det er til bolig, oppstart av bedrift eller refinansiering av gamle lån.

Hva innebærer det?

For å vurdere om du har god betalingsevne, sjekker banker og andre långivere:

1. Inntekten din (lønn, stipend, inntekt fra egen virksomhet, trygd osv.)
2. Utgiftene dine (husleie, strøm, mat, mobil, forsikring, transport m.m.)
3. Eksisterende gjeld (f.eks. boliglån, studielån, kredittkortgjeld)

Målet er å se om du enkelt kan dekke alle kostnader og samtidig tåle at renten stiger.

Hvor mye kan du låne?

Ifølge det norske regelverket (Utlånsforskriften) kan du som hovedregel ikke låne mer enn 5 ganger brutto årsinntekt. Tjener du for eksempel 300 000 kroner i året, kan summen av alle lån (boliglån, studielån osv.) normalt ikke overstige 1,5 millioner kroner. Dessuten må du tåle en renteøkning på 3 prosentpoeng (eller at renten er minst 7 % på boliglån). Dette er bankenes måte å sjekke om du har litt å gå på, selv om lånekostnadene skulle øke.

Krav ved boligkjøp

Skal du kjøpe bolig, krever bankene minst 10 % egenkapital. Har du ikke spart opp nok, finnes det likevel løsninger som: • Medlåntaker – for eksempel at noen går sammen med deg og garanterer for lånet.
• Realkausjon – foreldre eller andre kan stille sikkerhet i egen bolig for en del av beløpet.

Betalingsvilje vs. betalingsevne

Bankene vurderer også om du faktisk betaler regninger og lån i tide. Dette kalles gjerne «betalingsvilje.» Har du hatt betalingsanmerkninger eller mange purringer, kan du få avslag selv om inntekten din er høy nok. Betalingsvilje handler om historikken din og om du faktisk prioriterer å betale det du skylder i tide.

Hvordan styrke betalingsevnen?

1. Lag et realistisk budsjett: Få oversikt over alle inntekter og utgifter. Sjekk gjerne SIFOs referansebudsjett for å sammenligne med gjennomsnittlige utgifter.
2. Reduser utgifter: Si opp abonnementer du ikke bruker, bytt til rimeligere leverandører (strøm, mobil), og unngå impulskjøp.
3. Øk inntekten: Finn en småjobb ved siden av studier eller drift, lei ut rom i boligen din, selg brukte ting på nett.
4. Refinansier dyr gjeld: Har du kredittkortgjeld eller smålån til høy rente, kan du samle alt i ett større lån (refinansiere). Da blir det ofte lavere rente og bedre oversikt.
5. Unngå nye lån hvis du er på grensen: Trenger du et større lån til bedriften senere, er det en fordel å unngå mange små forbrukslån først.

Hvorfor er dette viktig for gründere?

Når du er nyetablert, kan inntekten variere fra måned til måned. Det er derfor ekstra viktig å vise at du har en solid, personlig økonomi – uansett om du søker boliglån eller investorkapital til firmaet ditt. Ryddig privatøkonomi gir banken og eventuelle investorer tillit til at du også håndterer bedriftens penger på en ansvarlig måte.

Oppsummering

– Betalingsevne handler om å ha nok inntekt, lav nok gjeld og kontroll på utgifter til å betale avdrag og renter, også hvis lånerenten øker.
– I Norge kan du normalt ikke låne mer enn 5 ganger årsinntekten din.
– Du må også vise god betalingsvilje, altså vise at du faktisk betaler regninger og tidligere lån i tide.
– Ved boligkjøp er det krav om minst 10 % egenkapital.
– Ved å lage budsjett, kutte kostnader, øke inntektene og eventuelt refinansiere dyr gjeld, kan du styrke betalingsevnen.

Har du god betalingsevne, stiller du sterkere både når du skal finansiere boligkjøp og i forhandlinger om investeringer eller bedriftslån. Lykke til med økonomien og eventyret som gründer!