Skatteavtalesats

Skatteavtalesats

Hva er skatteavtalesats?

«Skatteavtalesats» er prosentandelen du må trekke i kildeskatt når selskapet ditt betaler ut utbytte til utenlandske aksjonærer. Norge har skatteavtaler (dobbelbeskatningsavtaler) med en rekke land, og i disse avtalene fastsettes ofte en lavere sats enn standard kildesats på 25 %. For noen kan satsen være 15 % eller 10 %, og i visse tilfeller 0 % (typisk ved reell etablering innen EØS). Rundt foreslått statsbudsjett for 2023/2024 er det signalisert mulige endringer (f.eks. 35 % for personlige aksjonærer utenfor EØS), så følg med på oppdaterte regler.

Hvorfor er dette relevant for deg som gründer?

Hvis du nettopp har startet et selskap og har utenlandske investorer, er du ansvarlig for å trekke kildeskatten før du betaler utbytte til dem. Trekkes det for mye, må aksjonæren søke refusjon. Trekkes det for lite, kan du bli ansvarlig for å betale inn manglende beløp senere. Kunnskap om skatteavtalesatsen er dermed viktig for å unngå stress og ekstra kostnader, og for å gjøre selskapet ditt mer attraktivt for investorer i utlandet.

Standard kildeskatt og skatteavtaler

  1. Standard kildeskattesats i Norge er vanligvis 25 %.
  2. Dersom aksjonæren er bosatt i et land som har en skatteavtale med Norge, kan satsen bli lavere (f.eks. 15 %), men bare dersom alle vilkår i avtalen er oppfylt (blant annet krav til «beneficial owner» og skattemessig bosted).
  3. Innenfor EØS kan kildeskatten bli 0 % under fritaksmetoden, hvis aksjonæren er et selskap reelt etablert og driver reell aktivitet i EØS. Vær oppmerksom på at papirselskaper eller såkalte «postboks-selskaper» ofte ikke oppfyller kravene.

Skjermingsfradrag for personlige aksjonærer

• Personlige aksjonærer som er bosatt i EØS har rett til skjermingsfradrag på utbytte, på samme måte som norske personlige aksjonærer.
• Ved praktisk beregning kan satsen bli lavere enn skatteavtale­prosenten, avhengig av investorens situasjon – sjekk hva som lønner seg.

«Beneficial owner» og dokumentasjon

For å benytte redusert sats må aksjonæren kunne dokumentere:
• Bostedsbekreftelse (Certificate of Residence) fra hjemlandet.
• At aksjonæren er reell eier («beneficial owner») av aksjene – altså at de faktisk har krav på avkastningen og bærer den økonomiske risikoen.
• Andre lovpålagte opplysninger, for eksempel bankkvitteringer på trekksummen og eventuell fullmakt dersom andre enn eieren selv søker om refusjon.

Dersom du har trukket feil kildeskatt (for høy eller for lav), kan utenlandske aksjonærer sende inn en søknad/klage om refusjon til Sentralskattekontoret for utenlandssaker.

Eksempel

Du har et lite teknologiselskap i Norge, og en investor i Tyskland (som Norge har skatteavtale med). Avtalen kan tillate at du trekker 15 % i kildeskatt i stedet for 25 %, på betingelse av at investoren din dokumenterer at de er bosatt i Tyskland og er «beneficial owner». Du overfører 85 % av utbyttet til aksjonæren og innbetaler 15 % til Skatteetaten via et regnskapsprogram eller annet økonomisystem. Dersom du feilaktig trakk 25 %, kan investoren kreve refusjon for 10 % via riktig dokumentasjonsprosess.

Refusjon ved feiltrekk

• Aksjonæren må vanligvis sende bostedsbekreftelse, bankkvitteringer og en skriftlig klage til Sentralskattekontoret for utenlandssaker.
• Klagefristen er vanligvis ett år fra utgangen av inntektsåret utbyttet ble utbetalt, men kan for enkelte forlenges.
• Refusjon kan gis hvis aksjonæren faktisk har krav på en lavere sats etter skatteavtalen eller fritaksmetoden.

Oppsummering

• Skatteavtalesats er en redusert kildeskatt på utbytte til utenlandske aksjonærer, avhengig av skatteavtaler mellom Norge og aksjonærens hjemland.
• Standard sats er 25 %, men kan bli 15 %, 10 % eller 0 % hvis vilkårene i skatteavtalen eller fritaksmetoden (EØS) er oppfylt.
• Personlige aksjonærer i EØS kan ha rett på skjermingsfradrag.
• Du som norsk selskapseier må trekke kildeskatt ved kilden og rapportere dette riktig. Feiltrekk kan rettes opp gjennom refusjonsordningen.
• Pass på å holde deg oppdatert, da lover og satser kan endre seg, særlig ved nye statsbudsjetter.

Med disse punktene på plass er du godt rustet til å håndtere utenlandske aksjonærer på en ryddig og korrekt måte!

skatt utbytte kildeskatt skatteavtale

Relaterte artikler