Big Mac-indeksen er en uformell måte å sammenligne priser og valutaer mellom ulike land, ved å se på hva en Big Mac koster rundt om i verden. Metoden ble først lansert av magasinet The Economist i september 1986, ved økonomen Pam Woodall. Den var delvis ment som et humoristisk innslag for å gjøre valutateori mer “fordøyelig,” men brukes i dag av mange for å få et kjapt inntrykk av hvor mye kjøpekraft (PPP) en valuta har.
Hvordan fungerer Big Mac-indeksen?
The Economist publiserer Big Mac-indeksen to ganger i året. De ser på hva en Big Mac koster i et gitt land (konvertert til amerikanske dollar), og sammenligner dette med prisen i USA.
• Hvis burgeren er dyrere enn i USA, kan det tyde på at valutaen er “overvurdert.”
• Hvis den er billigere, kan valutaen være “undervurdert.”
En enkel formel er å ta prisen på en Big Mac i lokal valuta og dele den på prisen på en Big Mac i USA (i USD). Da får du en “implisitt valutakurs,” som du kan sammenligne med faktisk valutakurs for å se om det er store avvik.
Aktuelle priser (2024)
Ifølge Statista (juli 2024) er Sveits det dyreste landet å kjøpe en Big Mac (8,07 USD), mens den koster 5,69 USD i USA. I euroområdet ligger den i snitt på rundt 6,06 USD. Høye priser i et land kan blant annet komme av høyere lønninger, lokale skatter eller at McDonald’s anses som eksklusivt.
Varianter og “burgernomics”
Big Mac-indeksen har fått en slags kultstatus og blir ofte kalt “burgernomics.” Magasinet The Economist har også lekt seg med varianter som “Tall Latte Index” (Starbucks) og “Billy Index” (IKEA-hyller). Poenget er å sammenligne én vare som selges i mange land, og se hvor mye den koster i lokal valuta.
Begrensninger og kritikk
Selv om indeksen er lettforståelig, har den noen svakheter:
• Lokale forhold: Lønnsnivå, skatter og merkevarestatus varierer mye. Noen steder sees McDonald’s som billig hurtigmat, andre steder kan det være luksus.
• Manipulasjon: I Argentina har myndigheter angivelig holdt Big Mac-prisen kunstig lav for å pynte på inflasjonstall.
• Ikke overalt: Indeksen dekker bare land der McDonald’s faktisk finnes. Island måtte f.eks. legge ned sine McDonald’s-restauranter på grunn av høye importkostnader.
Til tross for disse begrensningene gir Big Mac-indeksen et raskt “termometer” på om en valuta kan være over- eller undervurdert – men den kan ikke erstatte grundigere økonomiske analyser.
Relevans for deg som gründer
Hvis du vurderer å importere, eksportere eller etablere deg i utlandet, kan Big Mac-indeksen være en morsom påminnelse om at prisnivået ikke er likt overalt. En vare som selges rimelig her hjemme, kan være kostbar i et annet land, både på grunn av valutakurser og lokale forhold.
• Valutarisiko: Hvis du kjøper eller selger varer i en valuta som er “feilpriset,” kan du tape eller vinne uskikket mye på svingninger.
• Prisstrategi: En høy Big Mac-pris kan indikere at generelle levekostnader er høyere, noe som påvirker hva folk er villige til å betale for dine varer.
• Kulturelle ulikheter: Husk at selv en “standardisert” vare som Big Mac kan oppfattes helt ulikt rundt om i verden.
Oppsummering
Big Mac-indeksen ble i utgangspunktet laget som en humoristisk og enkel forklaring på komplekse valutateorier. Likevel har den vist seg å være et godt eksempel på hvordan priser og kjøpekraft kan variere kraftig mellom land. For deg som nettopp har startet din første bedrift, kan Big Mac-indeksen gi et kjapt innblikk i global økonomi og fortelle deg hvorfor prisstrategier, valutakurser og lokale forhold er noe du alltid bør undersøke før du tar steget ut i nye markeder.