Dekker du ørene når folk snakker om «debet og kredit»? Ta det rolig – dette er nøkkelen bak det lovpålagte regnskapssystemet som eier og driver nesten all bokføring. Her får du en enkel forklaring, pluss noen nyttige eksempler for deg som er ung gründer (17–20 år) og nettopp har startet ditt første firma.
Hvorfor «debet» og «kredit»?
• De utgjør to sider av samme transaksjon. I regnskapet skal hver transaksjon bokføres minst én gang i debet og minst én gang i kredit. Dette kalles dobbelt bokholderi.
• Du gjør det for å vise hvor verdiene kommer fra (kredit) og hvor de havner (debet).
• Summen av føringene blir alltid null, slik at regnskapet «balanserer».
Hva sier loven?
Norsk lovverk (blant annet Regnskapsloven og Bokføringsloven) krever at du bruker dobbelt bokholderi. Det betyr at du må føre transaksjoner med både debet og kredit, selv om du i praksis ofte ser dette som «pluss/minus» i et moderne økonomisystem.
Pluss og minus – litt forenklet
• Debet regnes gjerne som venstresiden (pluss) når du øker eiendeler eller kostnader.
• Kredit regnes gjerne som høyresiden (minus) når du øker inntekter eller gjeld.
Men husk at regnskapet er mer enn bare «pluss og minus». Det handler om hva slags konto du fører på:
• Eiendeler (f.eks. bankkonto, inventar) og kostnader (f.eks. kjøp av varer, lønn) øker med debet.
• Inntekter (f.eks. salgsinntekter) og gjeld (f.eks. lån, leverandørgjeld) øker med kredit.
Eksempel 1: Kjøp med MVA
La oss si du kjøper en PC til 10 000 kroner inkl. MVA til bedriften:
- Du bokfører 8 000 kroner i debet på en kostnadskonto (f.eks. «datautstyr»).
- Du bokfører 2 000 kroner i debet på en MVA-konto (f.eks. «inngående MVA»).
- Samtidig bokfører du 10 000 kroner i kredit på leverandørgjeld (hvis du betaler senere) eller bankkonto (hvis du betaler med en gang).
Totalen går i null, men føringen viser i detalj at du har økt kostnadene dine (PC-kjøp) og trukket penger fra bank (eller økt leverandørgjeld).
Eksempel 2: Salg og innbetaling
Når du selger en vare for 2 000 kroner og mottar pengene:
- Du bokfører 2 000 kroner i debet på bankkontoen (fordi bankinnskuddet øker).
- Du bokfører 2 000 kroner i kredit på en inntektskonto (f.eks. «salgsinntekter»).
Igjen er summen null, men du ser tydelig at du har tjent 2 000 kroner på salget.
Flere kontoer ved én transaksjon
Enkelte hendelser, som lønnsutbetaling, kan involvere mange kontoer på en gang (noen ganger over 10!). Det kan virke komplisert, men de fleste moderne regnskapsprogram håndterer dette automatisk. Likevel er det lurt at du forstår prinsippene, slik at du vet hva systemet faktisk gjør i bakgrunnen.
Viktig å huske
- Dobbelt bokholderi gir oversikt. Når du fører debet og kredit riktig, ser du hele tiden hvor pengene kommer fra og hvor de går.
- Alle transaksjoner skal balansere til null. Hvis summen ikke er null, har du en føringsfeil.
- MVA krever egne kontoer. Pass på at du fører inngående eller utgående MVA på riktig sted.
- Du er lovpålagt å gjøre dette. Regnskapsloven og Bokføringsloven sier at bedrifter skal føre regnskap på en måte som tydelig viser hver transaksjon i både debet og kredit.
- La systemet hjelpe deg. Et økonomisystem vil som regel ikke tillate at du bokfører feil, men det er likevel smart å kunne disse grunnbegrepene.
Oppsummering
Debet og kredit høres avansert ut, men det er rett og slett to motpoler i et regnskap. Det at summen av debet og kredit alltid er null, hjelper deg å se hvor pengene tar veien, og hvor de kommer inn. MVA, lønn og andre prosesser i bedriften kan kreve flere føringer, men med et godt regnskapsprogram og forståelse av prinsippet bak dobbelt bokholderi er du godt på vei mot orden i papirer – og bedre økonomiske valg.
Gratulerer med å ha kommet et steg nærmere full kontroll på firmaets finanser! Har du spørsmål, finnes det gode guider, veiledninger og regnskapsførere som kan støtte deg på veien. Lykke til med regnskapet!