Direkteavkastning

Hva er direkteavkastning?

Direkteavkastning (på engelsk: Dividend Yield) er et nøkkeltall som forteller hvor mye et selskap betaler i utbytte i forhold til aksjekursen. Tallet angis som en prosentandel, og formelen lyder oftest slik:

Direkteavkastning = (Utbytte per aksje / Aksjekurs) × 100

Eksempel: Har du en aksje som koster 20 kroner, og selskapet betaler 1 krone i årlig utbytte per aksje, vil direkteavkastningen være 5 %.

Det finnes også en alternativ måte å regne ut dette på:

Direkteavkastning = (Total utbytte i kroner / Selskapets markedsverdi) × 100

Begge metodene gir en pekepinn på hvilken kontantstrøm du kan forvente, men verdiene kan variere avhengig av tallgrunnlaget (eksempelvis antall utestående aksjer).

Hvorfor er dette viktig for nye gründere?

For en ny gründer kan det være interessant å forstå hva du kan få igjen i utbytte hvis du investerer i andres selskaper. Noen selskaper gir jevnlige utbytter – dette kan fungere som en kontantstrøm du kan bruke til å dekke kostnader eller investere videre. Samtidig kan en høy direkteavkastning i visse tilfeller indikere problemer, for eksempel hvis aksjekursen har falt mye på grunn av usikkerhet rundt selskapet.

Poenget: Direkteavkastning er et av flere nøkkeltall du kan se på, men du bør aldri basere en investeringsbeslutning kun på et enkelt tall.

Yield on cost – en alternativ beregning

Ofte snakker folk om yield on cost i stedet for dagens direkteavkastning. Yield on cost beregnes ved å se på utbytte i forhold til den prisen du opprinnelig kjøpte aksjen for, ikke dagens aksjekurs. Det gir en annen vinkling hvis du har eid aksjen lenge og prisen har steget eller falt underveis.

Hvis du for eksempel kjøpte aksjen for 10 kroner, og den nå betaler 1 krone i utbytte, vil din yield on cost være (1 kr / 10 kr) × 100 = 10 %, selv om aksjen kanskje handles for 20 kroner i dag (hvor direkteavkastningen ville vært 5 % med samme utbytte).

Høy direkteavkastning: Ikke alltid en god nyhet

En “høy” direkteavkastning virker kanskje fristende, men den kan være misvisende. Se spesielt opp for:

1. Sykliske bransjer: Selskaper i shipping, olje og råvarer kan ha perioder med store overskudd og skyhøye utbytter. Skiftende markeder kan fort snu resultatene.
2. Selskaper i trøbbel: Har aksjekursen falt mye fordi selskapet sliter? Da kan utbytte basert på gamle tall gi en kunstig høy prosentvis direkteavkastning. I praksis kan dette utbyttet bli kuttet når problemene blir mer synlige.

Ulike typer utbytte

Selskapene har gjerne flere utbytteformer:

1. Ordinært utbytte: Betaler ut en del av årsresultatet i faste intervaller (ofte én gang i året).
2. Ekstraordinært utbytte: Utbetales i tillegg til ordinært utbytte ved spesielle anledninger, f.eks. etter et stort salg av en eiendel eller en uvanlig lønnsom periode.
3. Tilleggsutbytte: Mindre vanlig, men kan være en variasjon av ekstraordinært utbytte hvis overskuddet er svært høyt.

Som ny gründerselskap kan det hende du ikke betaler utbytte i starten, fordi du heller reinvesterer overskuddet i vekst.

Se på helheten

Direkteavkastning er bare ett av flere nøkkeltall. Andre ting du bør vurdere, er:

• P/E (pris/fortjeneste): Viser hvor mye du betaler per krone selskapet tjener.
• P/B (pris/bok): Viser sammenhengen mellom aksjekursen og selskapets bokførte verdi.
• ROE (egenkapitalavkastning): Viser hvor effektivt selskapet bruker egenkapitalen til å generere overskudd.
• Utbytteandel: (Utbytte per aksje / Inntjening per aksje) × 100. Har selskapet en utbytteandel på 80–100 %, kan det være et varsel om at de betaler ut mer enn de bør.
• Kontantstrøm: Selv om utbyttet er høyt nå, er det bærekraftig på sikt? Fallende kontantstrøm kan true videre utbetalinger.
• Gjeldsgrad: Hvordan ser selskapets balance ut? Mye lån kan gjøre utbytte mer sårbart i en nedgangsperiode.

Hvordan sjekke dette i praksis?

1. Bruk et regnskapsprogram eller økonomisystem: Se på årsregnskapet og finansielle nøkkeltall.
2. Aksjescreenere: Online-verktøy lar deg filtrere aksjer basert på direkteavkastning, P/E, bransje, osv.
3. Selskapspresentasjoner: Sjekk selskapets egen info (ofte kalt “Investor Relations”) for historikk, planer og utbyttepolitikk.

Tips om risiko og tidshorisont

• Langsiktig strategi: Hvis du vil ha stabil avkastning over tid, er ofte et jevnt utbytte og moderat vekst bedre enn et skyhøyt utbytte der selskapet sliter.
• Risiko: Tenk på hva som skjer om bransjen kollapser eller renten stiger. Spred risiko ved å investere i flere aksjer og/eller ulike bransjer.
• Gjeninvestering: Mange velger å bruke utbyttet til å kjøpe flere aksjer i samme selskap (“utbytte-gjeninvestering”), noe som kan øke totalavkastningen over tid.

Oppsummering

Direkteavkastning er en nyttig pekepinn på hvor mye et selskap betaler ut i utbytte i forhold til aksjekursen. Likevel bør du aldri se deg blind på ett nøkkeltall. Gå i dybden: Sjekk hvorfor direkteavkastningen er høy eller lav, vurder selskapets økonomiske situasjon, og ta med andre nøkkeltall som P/E, P/B, ROE og gjeldsgrad. Da blir du ikke lurt av en “høy” prosent som i realiteten kan skjule problemer, og du får et bedre grunnlag for å ta kloke beslutninger om investering – enten du er ny gründer eller en mer erfaren investor.