ESRS – Hva er det og hvorfor er det relevant for deg?

ESRS (European Sustainability Reporting Standards) er en viktig del av EUs nye lovverk for bærekraftsrapportering (CSRD). Selv om dette kanskje høres fjernt ut for deg som er ung gründer, kan det ha stor betydning for forretningsstrategien din framover—enten du allerede er i vekst, planlegger investeringer eller vurderer å bli børsnotert en dag. Her forklarer vi hva ESRS er, hvem det gjelder for, og hvorfor du bør bry deg om det allerede nå.

Hva er ESRS?

ESRS er et felles rammeverk for rapportering av bærekraftsrelaterte temaer som miljø, sosiale forhold og styring (governance). De er utviklet av EFRAG (European Financial Reporting Advisory Group) på oppdrag fra EU-kommisjonen og ble første gang vedtatt i juli 2023. Målet er å sikre at selskaper rapporterer relevant og sammenlignbar bærekraftsinformasjon—både om hvordan de påvirker verden (impact materiality) og hvordan bærekraftsspørsmål påvirker dem økonomisk (financial materiality). Dette kalles “double materiality”.

Hvorfor bør du bry deg?

1. Framtidig vekst: Kanskje er bedriften din liten nå, men hvis du vokser over visse grenser (for eksempel flere enn 250 ansatte eller en viss omsetning), kan du bli underlagt reglene tidligere enn du tror.
2. Finansiering: Investorer og banker legger stadig større vekt på bærekraftsdata. God rapportering kan forbedre tilgangen til kapital og styrke omdømmet ditt.
3. Konkurransefortrinn: Mange kunder er opptatt av at bedrifter tar samfunnsansvar. Å vise at du tar ESRS på alvor, kan gi deg et fortrinn i markedet.
4. Forenklet global rapportering: ESRS er laget for å henge sammen med globale standarder (ISSB, GRI), slik at du slipper dobbeltarbeid dersom du må støtte deg til flere rammeverk i framtiden.

Hvem må rapportere og når?

EU har satt opp en plan for når ulike typer bedrifter må begynne å rapportere etter de nye standardene:

• Regnskapsåret 2024: Store, børsnoterte foretak, banker og forsikringsselskaper som fra før er underlagt det gamle regelverket (NFRD).

• Typisk: over 500 ansatte og omsetning over ca. 580 millioner kroner eller balanse på over 290 millioner kroner.

• Regnskapsåret 2025: Store foretak som oppfyller minst to av følgende vilkår:

• Over 250 ansatte
• Omsetning over ca. 580 millioner kroner
• Balanse over ca. 290 millioner kroner

• Regnskapsåret 2026: Små og mellomstore børsnoterte bedrifter (SME), samt enkelte mindre banker og forsikringsforetak.

• Definisjonen av børsnoterte SME: Oppfyller minst to av tre vilkår: 10–250 ansatte, 10–580 millioner kroner i omsetning, 5–290 millioner kroner i balanse.

• Mulighet for utsettelse: Børsnoterte SME kan vente til 2028, men må da forklare hvorfor de ikke rapporterer ennå.

Unntak: Et datterselskap kan slippe å rapportere dersom det inngår i en konsolidert bærekraftsrapport fra morselskapet.

Hvordan er ESRS bygd opp?

ESRS består av tre hovedkategorier:

1. Generelle standarder (ESRS 1 og ESRS 2): Her finner du grunnleggende prinsipper, krav til hvilke temaer du må rapportere på, og hvordan du strukturerer informasjonen.
2. Tematiske standarder (miljø, sosiale forhold, styring): Mer detaljerte krav til temaer som klimaendringer, menneskerettigheter, antikorrupsjon osv.
3. Sektor-spesifikke standarder: Disse kommer etter hvert (ca. 40 ulike sektorer er planlagt innen midten av 2026) og vil spesifisere krav for bransjer som energi, shipping, landbruk og lignende.

Hva skal du rapportere?

Du må beskrive:

1. Styring (governance): Hvordan bedriften din styres, hvordan du håndterer etiske spørsmål, antikorrupsjon, og hvilke rutiner du har for bærekraftsarbeid.
2. Strategi (SBM): Hvordan strategien og forretningsmodellen din blir påvirket av bærekraftsrisikoer og -muligheter.
3. Påvirkning, risiko og muligheter (IRO): Hvilke effekter du har på miljø, ansatte, samfunn—og hvordan disse kan slå tilbake på din egne økonomi og omdømme.
4. Målinger og mål (MT): Konkrete tall (f.eks. CO₂-utslipp), handlingsplaner og eventuelle mål du har satt for å forbedre eller redusere negativ påvirkning.

Utfordringer og mulige forenklinger

For mange bedrifter, særlig små og mellomstore, kan kravene virke omfattende. Det jobbes med et såkalt “omnibusforslag” fra EU-kommisjonen for å forenkle regelverket, spesielt med tanke på mindre bedrifter. Det vil fortsatt kreve innsats å samle inn bærekraftsdata og tilpasse rapporteringen, men målet er at alt skal bli så enhetlig og effektivt som mulig—særlig fordi ESRS er laget for å passe med globale standarder (ISSB, GRI).

Tips til deg som ung gründer

1. Begynn å samle data tidlig: Noter energiforbruk, avfallsmengder, arbeidsforhold—ting som kan være relevant for bærekraftsrapportering.
2. Kjenn dine risikoområder: Hvor kan bedriften din ha størst negativ påvirkning på miljø eller samfunn, og er du eksponert for bærekraftsrisiko som kan koste deg penger i fremtiden?
3. Forstå “double materiality”: Tenk både på hvordan du påvirker verden og hvordan verden påvirker deg.
4. Planlegg for vekst: Selv om du er under tersklene nå, kan du fort krysse linjene for omsetning, antall ansatte eller balansesum. Å være forberedt fra start er smartest.
5. Følg med på sektorspesifikke regler: Kommer du inn i en bransje med egne krav? Det kan bety ekstra rapportering eller unike indikatorer å holde øye med.

Oppsummering

ESRS er EUs standarder for å rapportere bærekraftsrelatert informasjon, som miljøpåvirkning, sosiale forhold og styring. De innføres gradvis, først for store selskaper og siden for mindre, børsnoterte bedrifter. Selv om de fleste unge gründere ikke er direkte omfattet av kravene ennå, er det lurt å begynne å tenke på bærekraft fra dag én. Det gir bedre omdømme, kan åpne for nye investorer og gjør deg klar for kommende standarder—uansett om du satser lokalt eller internasjonalt.

Ved å forstå grunnprinsippene i ESRS, holde orden på relevante data og følge med på nye retningslinjer, stiller du sterkere i møte med fremtidige krav når bedriften din vokser.

Har du spørsmål om hvordan du skal starte bærekraftsarbeidet? Ta kontakt med en rådgiver eller sjekk ut eksisterende ressurser fra EU, ISSB og GRI. På den måten legger du et solid fundament for en mer bærekraftig (og lovmessig) framtid for selskapet ditt.