Hva er en fordring?
En fordring er rett og slett et fancy ord for et krav du har på penger eller eiendeler fra noen andre. Tenk på det som at du har “lånt ut” noe, eller solgt en vare eller tjeneste som kunden ennå ikke har betalt for. Dette betyr at du har penger til gode, men du har ikke fått dem inn på kontoen din enda.
Eksempel fra hverdagen
La oss si at du nettopp har levert 50 smoothie-flasker til en lokal kafé, og du sender en faktura på 2 000 kroner. Så lenge kaféen ikke har betalt deg, har du en fordring på 2 000 kroner. Det er penger du har krav på, men ikke har mottatt ennå.
Kundefordring – en vanlig type fordring
Når du selger varer eller tjenester til en kunde og sender en faktura, kalles pengene du venter på ofte for en kundefordring. Dette er kanskje den mest vanlige typen fordring i en bedrift, og den bokføres som en eiendel i regnskapet ditt så lenge kunden skylder deg penger.
Kreditor og debitor
I forbindelse med fordringer møter du ofte ordene kreditor og debitor:
- Debitor: Den som skylder penger (kunden).
- Kreditor: Den som har krav på penger (du eller bedriften din).
Hvis du har sendt en faktura, er du altså kreditor, mens kunden som skal betale fakturaen er debitor.
Hvorfor er fordringer viktige?
- Kontroll på økonomien: Ved å holde oversikt over fordringene dine, vet du hvor mye du har til gode. Da kan du planlegge bedre hvor mye penger du faktisk har på vei inn.
- Regnskap og skatt: En fordring skal registreres i regnskapet slik at du vet hvor mye du venter å få inn. Dette påvirker også skatten, fordi du har bokført et salg, selv om pengene ikke er kommet ennå (avhenger av om du bokfører etter fakturadato eller innbetalingsdato).
- Profesjonalitet: Når du har kontroll på fordringene, fremstår du mer profesjonell overfor kunder og samarbeidspartnere.
Hva skjer når kunden betaler?
En fordring varer bare frem til pengene faktisk dukker opp på kontoen din. Så fort kunden har betalt, «forsvinner» fordringen fra regnskapet ditt, fordi du ikke lenger har krav på noe.
Tap på fordring
Noen ganger kan du oppleve at kunden ikke får betalt hele eller deler av fakturaen din – for eksempel hvis kunden går konkurs eller ikke svarer på purringer. Da kalles dette et tap på fordring.
Du kan føre et salg som tap på fordring når ett eller flere av disse kravene er oppfylt:
- Fakturaen har gått til inkasso, men fortsatt ikke blitt betalt.
- Det har gått seks måneder etter forfallsdato, og du har sendt minst tre purringer uten at fakturaen er betalt.
- Bedriften (kunden) har gått konkurs eller er avviklet.
- Det er ingen midler i konkursboet til å dekke kravet ditt.
Når du fører tap på fordring, viser du i regnskapet at du sannsynligvis ikke får inn disse pengene. Dette er viktig for å holde regnskapet riktig og unngå å betale for mye skatt på penger du ikke mottar.
Vanlige misforståelser
- Fordringer og gjeld er det samme: Nei, en fordring er penger du skal få, mens gjeld er penger du skylder.
- Du kan ta det helt med ro: Selv om du har en fordring, må du ofte følge opp kunden og minne dem på betalingen. Ikke vent for lenge med å sende purringer eller gå til inkasso om nødvendig.
Hvordan bruke fordring i bedriften din?
- Fakturering: Send faktura raskt når du selger varer eller tjenester, slik at du lettere kan følge med på hvor mye du har utestående.
- Oppfølging: Har du sendt en faktura, men ikke fått betalt? Følg opp med en vennlig påminnelse, og vær tydelig på fristen.
- Regnskap: Registrer fordringene dine i regnskapet, så vet du alltid hvor mye penger du har på vei inn. Dersom betaling uteblir, må du eventuelt bokføre tap på fordring når vilkårene er oppfylt.
Oppsummering
- En fordring er et krav du har på penger fra en kunde som ennå ikke har betalt.
- En kundefordring er det vanligste eksempelet, der du har sendt en faktura for varer eller tjenester.
- Kreditor (du) har krav på penger, mens debitor (kunden) skylder penger.
- Fordringen forsvinner når kunden betaler, men hvis du ikke får betalt, kan du få et tap på fordring.
- Å ha oversikt over fordringene dine er superviktig for å drive seriøst og planlegge bedriftens økonomi.
På den måten har du kontroll på hva som kommer inn, hva som dessverre kanskje aldri kommer inn, og hvordan du bør følge dem opp i regnskapet.