Foretaksregisteret er et offentlig register som inneholder informasjon om alle norske og utenlandske virksomheter (foretak) som driver aktivitet i Norge. Registeret er en del av Brønnøysundregistrene og ble opprettet i 1988 for å overta funksjonene til tidligere lokale handelsregistre. Hovedmålet er å gi tydelig oversikt og rettsvern for bedrifter, slik at alle interesserte (banker, kunder, partnere osv.) enkelt kan finne korrekte opplysninger om hvem som eier et selskap, hvem som sitter i styret, og hvilken kapital eller ansvar som ligger i foretaket.
Enkel forklaring
Når du er registrert i Foretaksregisteret, får du:
• Rettsvern for bedriften din (juridisk beskyttelse)
• Offisiell firmaattest (nyttig ved avtaler og banktjenester)
• En identitet som næringsdrivende som kan bli sjekket av leverandører, kunder og myndigheter
• Navnebeskyttelse (andre aksjeselskap kan ikke ta samme navn)
Foretaksregisteret oppdaterer løpende informasjon om blant annet aksjekapital, styremedlemmer, adresser og eventuelle prosesser som tvangsoppløsning eller konkursbehandling.
Når er det nødvendig å registrere seg?
Foretaksregisteret dekker alle næringsdrivende foretak, men noen har lovfestet registreringsplikt:
-
Aksjeselskap (AS)
– Alltid registreringsplikt i Foretaksregisteret. -
Enkeltpersonforetak (EPF)
– Må registreres dersom du:
• Har mer enn fem ansatte.
• Skal drive som statsautorisert regnskapsfører eller revisor.
• Skal ta pant i varelager.
• Driver handel med innkjøpte varer.
– Hvis du ikke omfattes av disse punktene, kan du velge frivillig registrering. Mange gjør det likevel fordi det gir økt troverdighet, navn- og stillingsvern, samt muligheten til å få firmaattest.
Når du registrerer bedriften i Foretaksregisteret, blir den også registrert i Enhetsregisteret (om dette ikke alt er gjort). Da får du et organisasjonsnummer som identifiserer bedriften overfor myndigheter, banker og andre.
Hvor mye koster det?
Fra 2025 koster det:
• 3 379 kroner å registrere et enkeltpersonforetak.
• 6 500 kroner å registrere et aksjeselskap.
Disse gebyrene kan endre seg over tid, og du må også betale hvis du senere vil endre foretakets navn eller andre registrerte opplysninger.
Hva får du igjen for pengene?
• Rett til et foretaksnavn som andre AS ikke kan kopiere.
• En firmaattest som bevis på at bedriften er registrert og godkjent.
• Økt tillit fra banker, långivere og offentlige støtteordninger.
• Klar ansvarsfordeling (hvem er styremedlem, daglig leder osv.), noe som minsker risk for misforståelser.
Vanlige misforståelser
• “Alle må registrere seg.”
– Selv om de fleste næringsdrivende foretak skal inn i Foretaksregisteret, kan enkelte mindre enkeltpersonforetak være unntatt dersom de ikke oppfyller noen av de obligatoriske vilkårene.
• “Registrering gir deg selve retten til å drive.”
– Du kan drive et enkeltpersonforetak uten å være registrert dersom du ikke faller inn under de lovpålagte kravene. Registrering gir deg imidlertid juridisk beskyttelse, firmaattest og formelt rettsvern.
Husk å holde opplysningene oppdatert
Hvis du endrer navn på virksomheten, flytter adresse, får nye styremedlemmer eller endrer aksjekapital, må du melde dette til Foretaksregisteret. Unnlatelse kan føre til pålegg eller i verste fall tvangsoppløsning.
Oppsummering
Foretaksregisteret skal sikre ryddige forhold i norsk næringsliv. For deg som er ung gründer, er dette et viktig steg for å bygge troverdighet, få firmaattest og beskytte deg juridisk. Selv om registrering medfører et gebyr og litt papirarbeid, kan det i lengden være avgjørende for å få bankavtaler, investorer og et godt omdømme. Sjekk hvilke regler som gjelder akkurat din bedriftsform, og bruk et regnskapsprogram eller et økonomisystem som kan hjelpe deg med innsendingen. Slik er du trygg på at firmaet ditt både er lovlig og godt rustet for videre vekst.