GTIN (Global Trade Item Number)

GTIN (Global Trade Item Number)

Hva er GTIN?

GTIN (Global Trade Item Number) er et unikt nummer som brukes for å identifisere produkter eller tjenester på en globalt ensartet måte. Med et GTIN kan du sikre at samme varenummer gjenkjennes i alle slags systemer – det gjelder både fysiske butikker, nettbutikker og ulike logistikkløsninger. GTIN er utviklet av GS1, en internasjonal organisasjon som standardiserer hvordan informasjon håndteres og deles på tvers av forsyningskjeder.

Hvordan ser et GTIN ut?

Et GTIN kan bestå av 8, 12, 13 eller 14 sifre:

  • GTIN-8: Brukes når det er svært begrenset plass på emballasjen. For å få tilgang til dette må du ha et spesifikt GS1 Foretaksprefiks for GTIN-8.
  • GTIN-12 (UPC): Vanligst i Nord-Amerika (USA og Canada), ofte synlig som en UPC-strekkode.
  • GTIN-13 (EAN): Mest utbredt i Europa og mange andre deler av verden. Norske bedrifter abonnerer som regel på et GS1 Foretaksprefiks for å produsere GTIN-13.
  • GTIN-14: Brukes ofte på høyere pakkeenheter som esker (D-pak) eller paller (T-pak). Disse passer normalt ikke i butikk-kasser, men er nyttige i logistikk og varetelling.

Alle GTIN-varianter inneholder:

  1. Company Prefix (bedriftskode) fra GS1.
  2. Varenummer (Item Reference) som du selv tildeler hvert produkt.
  3. Kontrollsiffer (Check Digit) som validerer nummeret.
  4. Indicator Digit (bare i GTIN-14), ofte brukt for å angi hvilket nivå av pakking det gjelder.

Når trenger du nytt GTIN?

GS1 har et detaljert regelverk (kalt “GTIN Management”) som hjelper deg å avgjøre når du må endre GTIN. Som oftest kreves det nytt GTIN når produktet endrer størrelse, farge, sammensetning eller emballasje på en måte som påvirker kundene (for eksempel endret innhold i matvarer). Du finner et eget online verktøy på GS1 sine nettsider som gir konkrete råd om dette.

Hvordan får du ditt eget GTIN?

  1. Registrer bedriften hos GS1: Du får tildelt et GS1 Foretaksprefiks (bedriftskode) som legges i starten av alle varenummer.
  2. Lag et system for varenummer: Bestem deg for en struktur på varenummer for ulike produkter og varianter (størrelse, smak, farge osv.).
  3. Få på plass strekkoden: Hvert GTIN kodes inn i en strekkode (f.eks. EAN-13 eller UPC) som du kan ha på emballasjen.
  4. Integrer i økonomisystemet: Sjekk at GTIN-ene er registrert i regnskaps- eller lagerstyringsprogrammet ditt. På den måten kan du spore salg, lagerbeholdning og fakturering mer nøyaktig.

Serialisering (SGTIN)

Hvis du trenger å spore hvert enkelt produkt eksemplar (f.eks. ved dyre produkter eller krav om full sporbarhet), kan du kombinere GTIN med et unikt serienummer (SGTIN). Det gjør at hver enkelt produsert vareenhet får sin helt egen identitet.

Eksempel fra virkeligheten

La oss si at du lager en naturlig hudkrem i to forskjellige størrelser: en liten tube og en større krukke. Begge trenger hvert sitt unike GTIN, slik at forhandlerne eller nettbutikken kan skille dem fra hverandre. Hvis du også selger en pakke med fem små tuber i en eske, kan du bruke et GTIN-14 med en annen “Indicator Digit” for å identifisere denne pakkehøyden.

Oppsummering

GTIN er en viktig byggestein for alle som vil selge produkter enten i fysisk butikk eller på nett. Det sikrer at varene dine raskt og korrekt gjenkjennes i kassesystemer og nettbutikker, og det gir deg oversikt over lager, salg og logistikk. For norske bedrifter er GTIN-13 mest vanlig, men du kan også støte på GTIN-12 hvis du selger i USA eller Canada. Husk å bruke GS1s regelverk for når du trenger nytt GTIN, og vurder serialisering (SGTIN) hvis du vil spore enkeltprodukter på detaljnivå. Slik får du en profesjonell og fremtidsrettet start på bedriften din!

gtin strekkode ean upc

Relaterte artikler