Formueskatt
Formueskatt er en skatt på din samlede formue: alt du eier (for eksempel bolig, bankinnskudd, aksjer osv.) minus gjeld. Hvis nettoformuen din overstiger et visst bunnfradrag, må du betale formueskatt til både kommunen og staten. Satsen og bunnfradraget kan endres fra år til år.
Hvordan beregnes formueskatt?
For å finne ut om du skal betale formueskatt, legger du først sammen alle eiendelene dine og trekker fra gjelden din. Summen som står igjen, er nettoformuen din. Hvis denne er høyere enn bunnfradraget, må du betale en viss prosentsats.
Eksempel (for 2025 ifølge Skatteetaten):
• Bunnfradrag for enslige: 1 760 000 kroner (det dobbelte for ektefeller/partnere, totalt 3 520 000 kroner).
• Kommunal formuesskatt: 0,525 % av beløpet over bunnfradraget.
• Statlig formuesskatt:
– 0,475 % for nettoformue mellom 1 760 001–20 700 000 kroner
– 0,575 % for nettoformue over 20 700 000 kroner
Vær oppmerksom på at disse tallene kan justeres i senere statsbudsjetter.
Verdsettingsrabatter
Noen eiendeler får en egen rabatt i formuesberegningen. Dette gjør at den reelle verdien som inngår i skattegrunnlaget blir lavere. Eksempler:
• Primærbolig (egen bolig): 75 % rabatt.
– Obs: Er boligen verdsatt til over 10 millioner kroner, reduseres rabatten til 30 %.
• Sekundærbolig (en ekstra bolig du ikke bor i fast): 0 % rabatt.
• Aksjer og næringseiendom: 20 % rabatt.
• Driftsmidler (maskiner og utstyr til bruk i virksomhet): 30 % rabatt.
For deg som ung gründer kan aksjerabatten være spesielt relevant dersom du eier deler av selskapet ditt.
Hvem betaler?
I praksis er det fortsatt et mindretall (rundt 14–15 %) av skattyterne som betaler formueskatt. Hvilken gruppe du faller i, avhenger av nettobeløpet du sitter igjen med etter at all gjeld er trukket fra.
Likviditetsutfordringer
Formueskatt kan by på problemer hvis du har høy verdi i noe som ikke gir deg jevn inntekt – for eksempel aksjer i et nystartet selskap. Du kan mangle penger til selve skattebetalingen. Mange løser dette ved å:
• Sørge for å ha nok kontanter tilgjengelig.
• Vurdere lån som reduserer nettoformuen på papiret.
• Investere i ordninger (for eksempel pensjonssparing) som kan gi lavere skattebelastning.
Politisk debatt og internasjonale sammenligninger
Formueskatt er ofte diskutert. Noen mener den gir en mer rettferdig fordeling, mens andre hevder at den kan hindre investeringer eller føre til at rike flytter utenlands. Norge er også ett av få land i Europa som fremdeles praktiserer en bred formuesskatt, sammen med blant annet Sveits og Spania.
Vanlige misforståelser
• “Jeg betaler formueskatt av hele boligverdien min.”
– Nei, primærboligen har en gunstig rabatt, ofte 75 % av verdien.
• “Formueskatt er borte.”
– Nei, den finnes fortsatt, selv om den ofte er oppe til politisk debatt.
Tips for unge gründere
• Følg med på statsbudsjettet hver høst: Satsene og bunnfradraget kan endre seg.
• Bruk et regnskapsprogram eller økonomisystem for å få oversikt over eiendeler og gjeld.
• Vurder verdsettingsrabattene: Dersom du eier aksjer, kan formuesverdien bli lavere enn markedsverdien.
• Husk at gjeld reduserer nettoformuen din, og dermed kan det påvirke hvor mye formueskatt du ender opp med å betale.
Kort oppsummert
Formueskatt er en skatt på nettoformuen din over et gitt nivå (bunnfradrag). Både kommunen og staten tar hver sin andel basert på formuens størrelse. Enkelte eiendeler får rabatt i beregningen, slik at formuesskatten kan bli lavere enn du kanskje forventer. Som ung gründer er det viktig å vite hvordan dette fungerer, spesielt dersom du eier et selskap som på papiret kan ha høy verdi. Følg med på endringer i lovverket hvert år, og legg en plan for hvordan du håndterer mulig formueskatt.