Gjeldsdekning

Hva betyr gjeldsdekning?

Gjeldsdekning viser hvor stor del av bedriftens gjeld som kan håndteres med de midlene og inntjeningene dere faktisk har. Et vanlig nøkkeltall er:

(Gjeld – kontanter) / EBITDA

Her trekker du fra kontantbeholdningen din (f.eks. penger i banken) før du deler på EBITDA (driftsresultatet før renter, skatt og avskrivninger). Jo høyere tallet er, desto større andel av inntjeningen må du bruke på å betjene gjelden. Et lavt tall kan tyde på at du tåler svingninger bedre.

Eksempel fra virkeligheten

Si at du driver et lite klesmerke. Du har:
• Lånt 100 000 kroner
• 20 000 kroner på konto
• Et årlig driftsresultat (EBITDA) på 40 000 kroner

Da blir gjeldsdekningen:
• Netto gjeld = 100 000 – 20 000 = 80 000 kroner
• Gjeldsdekning = 80 000 / 40 000 = 2

Tallet 2 betyr at du i praksis trenger rundt to års driftsresultat for å dekke den rentebærende gjelden, hvis du bruker alt overskuddet på nedbetaling.

Ulike varianter av gjeldsdekning

I tillegg til (Gjeld – kontanter) / EBITDA finnes det flere varianter:

1. Langsiktig gjeldsdekning = operasjonell kontantstrøm / langsiktig gjeld
   – Viser om du har nok løpende kontanter til å håndtere de større, langsiktige forpliktelsene.

2. Kortsiktig gjeldsdekning = operasjonell kontantstrøm / kortsiktig gjeld
   – Gir en pekepinn på om du raskt kan dekke regninger og kortsiktige lån med pengene som genereres av driften.

3. Finansiell gjeldsdekning = finansielle eiendeler / finansiell gjeld
   – Undersøker om selskapets finansielle eiendeler (f.eks. aksjer, fond eller kontanter) kan dekke finansiell gjeld.

4. Rentebærende gjeldsdekning (kontantstrømversjon) = netto rentebærende gjeld / operasjonell kontantstrøm
   – Vurderer hva slags evne bedriften har til å håndtere rentebærende lån basert på driftsbaserte kontanter.

Disse spesifikke målingene kan være nyttige for å se bedriften fra flere vinkler. Samtidig følger de samme grunnprinsippet: inntjening og kontantstrøm må stå i forhold til hvor mye gjeld du har.

Juridiske aspekter: Omstøtelse og insolvens

Hvis du ikke klarer å betale forpliktelsene dine ved forfall, kalles det insolvens. Da kan det, i verste fall, bli aktuelt med konkursbehandling. Ved en konkurs vil en bostyrer se på alle disposisjonene dine den siste tiden. Har du foretatt «ekstraordinære betalinger» av gjeld like før konkursåpning, kan disse bli «omstøtt» – altså at betalingene kreves tilbakeført til boet.
• Normalt gjelder en tremånedersfrist for slike betalinger, men denne kan strekkes til to år hvis det er snakk om nærstående.
• Hovedpoenget er at du ikke skal begunstige enkelte kreditorer på bekostning av andre når du vet du er insolvent.

Forsikringsaspektet

Lov om forsikringsavtaler gjelder ikke direkte for kreditt- og kausjonsforsikring, men forsikringer generelt kan redusere risiko for at uventede utgifter skyver deg ut i insolvens. Forsikringer som dekker ansvar, driftsstans eller andre store tap kan gjøre deg mindre sårbar når regningene forfaller.
• Har du forsikring som hjelper med gjeld eller garantier, kan det bedre bedriftens totale betalingsevne og dermed bedre gjeldsdekningen indirekte.
• Samtidig er det viktig å sjekke vilkårene nøye og være klar over at ikke alle forsikringer faktisk hjelper med lån og gjeld.

Hvordan bruke gjeldsdekning i praksis

1. Følg med på kontantstrømmen
   – Bruk et økonomisystem for å se tydelig hva du tjener hver måned, og hva du skylder.

2. Se på flere typer gjeldsdekning
   – Kombiner (Gjeld – kontanter) / EBITDA med for eksempel langsiktig gjeldsdekning for å få et mer nyansert bilde.

3. Ha en plan for nedbetaling
   – Dersom du har høy gjeldsdekning, snakk tidlig med banken eller långivere om en fornuftig nedbetalingsordning.

4. Unngå ekstraordinære betalinger rett før en eventuell konkurs
   – Store enkeltoverføringer kan senere omstøtes, og du kan til og med bli stilt til ansvar.

5. Vurder relevante forsikringer
   – Da kan brå kostnader (for eksempel et erstatningskrav) dekkes uten å ramme likviditeten fullstendig.

6. Fortløpende vurdering
   – Gjeldsdekning er ikke et engangsmåltall. Følg med regelmessig så du ser trendene. Endringer i inntekt, kostnader eller likvide midler kan brått endre risikobildet.

Oppsummering

Gjeldsdekning forteller deg hvor mye gjeld bedriften kan håndtere sett i lys av kontantbeholdning og inntjening. Unge gründere bør se på flere varianter av gjeldsdekning for å få en helhetlig forståelse. I tillegg kan insolvens- og omstøtelsesregler få stor betydning hvis du skulle havne i økonomiske problemer. Vurder også hvordan forsikringer og garantiløsninger kan dempe risikoen. Ta kontroll over tallene tidlig og ha en klar plan for hvordan du vil håndtere gjelden, så reduserer du faren for ubehagelige overraskelser.