Gjennomsnittlig lagerverdi er et begrep som beskriver den gjennomsnittlige pengeverdien av varene du har på lager i en bestemt periode. For en nyoppstartet bedrift betyr det hvor mye penger du har «låst» i produkter som ikke er solgt ennå. Ved å forstå dette konseptet kan du lettere balansere mellom å ha nok varer for å møte etterspørselen og samtidig unngå å binde for mye kapital i lageret.
Hvorfor er dette viktig?
• Kapitalbinding: Jo mer varer du har på lager, desto større andel av pengene dine er bundet opp der, i stedet for å kunne brukes på andre ting som markedsføring, lønn eller nye satsninger.
• Salg og leveringsevne: Har du for lavt lager, kan du gå tom for populære varer og miste salg. Har du for høyt lager, risikerer du kostnader og varer som ikke blir solgt i tide.
• Kostnader og risikoer: Lageret medfører ofte ekstra kostnader som leie av lagerplass, forsikring, håndtering og risiko for svinn eller foreldelse.
Enkel forklaring og eksempel
La oss si at du driver en liten klesbutikk hjemmefra. I januar kjøper du inn klær for 10 000 kroner. I februar og mars kjøper du ikke noe nytt, men du selger gradvis fra dette lageret. Hvis du ved slutten av hver måned regner ut hvor mye lageret er verdt og finner et gjennomsnitt som lander på 7 000 kroner for perioden, er 7 000 kroner din «gjennomsnittlige lagerverdi».
• Har du varer verdt 10 000 kroner i januar og bare 4 000 kroner i mars, kan gjennomsnittet variere avhengig av hvor raskt du selger varene underveis.
• Jo høyere gjennomsnittlig lagerverdi, desto mer kapital er bundet opp.
Beregning og nøkkeltall
Lagringstid
Noen ganger finner du en Formel for lagringstid, ofte hentet fra Altinn eller regnskapsfaglige kilder:
Lagringstid (i dager) = (Gjennomsnittlig lagerverdi × 360) / Vareforbruk per år
Her brukes 360 dager som en standard i visse beregninger, men noen benytter også 365 dager. Formålet er uansett det samme: å finne ut hvor mange dager varer i snitt ligger “stille” i lageret før de selges.
Lageromløpshastighet (inventory turnover)
Viser hvor mange ganger du selger (og erstatter) lageret ditt i løpet av for eksempel et år.
• En høy omløpshastighet betyr at varene dine “flyr fort ut”, og lav gjennomsnittlig lagerverdi.
• En lav omløpshastighet kan bety at varene blir liggende lenge og binder opp mer kapital.
Valg av lagerverdimetode
Hvor mye lageret er verdt, påvirkes av metoden du bruker til å verdsette varene. Vanlige metoder:
• FIFO (First In, First Out)
• LIFO (Last In, First Out)
• Veid gjennomsnitt
• Gjenanskaffelsesverdi
Valg av metode kan gi ulik bokført verdi. Snakk gjerne med en rådgiver eller regnskapsfører om hvilken metode som passer din bedrift og gjeldende regelverk.
Relaterte begreper
• Vareforbruk per år: Hvor mange varer (i kroner eller antall) du faktisk selger eller bruker.
• Kapitalbinding: Beløpet av pengene dine som er “låst” i varer på lager.
• Kostnader ved lagerhold: Forsikring, håndtering, lagringsleie, risiko for svinn eller foreldelse.
Finn riktig balanse
Når kan det være lurt med et større lager?
• Sesongbasert salg: For å unngå å gå tom for populære varer, spesielt i høytider som jul eller i forbindelse med store kampanjer.
• Bedre innkjøpsavtaler: Ved storkjøp kan leverandører gi mengderabatt. Da kan det være lønnsomt å ha ekstra varer på lager.
• Uforutsigbar leverandør: Hvis det ofte er forsinkelser fra leverandørene dine, kan et ekstra bufferlager sikre at du ikke skuffer kundene.
Når bør du redusere lageret?
• Høy kapitalbinding: Hvis du merker at for mye penger er låst i varer og du trenger kontanter til andre formål.
• Lite lagringsplass: Har du begrenset plass eller dyre leiekostnader, kan det være lurt å redusere varebeholdningen.
• Fare for foreldelse: Produkter som har kort holdbarhet eller går raskt av moten kan føre til varer du ikke får solgt.
Vanlige misforståelser
- “Jeg trenger alltid fullt lager.” – Å ha lager er bra, men overdrevent mye binder opp kapital, øker risiko for foreldelse og lagerkostnader.
- “Jo høyere lagerverdi, desto mer tjener jeg.” – Du tjener ikke penger før varene er solgt. Lageret er en investering du må konvertere til salg.
- “Lager er bare plass – ikke penger.” – Hver vare representerer penger som ikke kan brukes til noe annet før varen er solgt.
- “For lite lager er alltid best.” – Du kan gå tom for varer og gå glipp av salg eller miste kunder som trenger rask levering.
Hvordan bruke dette i bedriften din
• Oppdater regnskap og lagerstatus jevnlig i regnskapsprogrammet eller økonomisystemet ditt, så du vet hva du har på lager til enhver tid.
• Lag en innkjøpsplan: Se på salgshistorikk og sesonger for å forutsi fremtidig behov.
• Vurder kostnadene til lagring, håndtering og risikoen for svinn. Sjekk om du kan redusere disse ved å optimalisere hvor mye du har på lager.
• Ta høyde for leverandørtider: Hvis levering tar lang tid, trenger du kanskje litt mer lager som buffer.
• Ikke glem å følge med på lageromløpshastighet og lagringstid. De forteller deg om varene faktisk selger i henhold til forventningene dine.
Oppsummering
– Gjennomsnittlig lagerverdi viser hvor mye penger du i snitt har bundet opp i varelageret i en gitt periode.
– Høy lagerverdi kan gi trygghet for at du ikke går tom for varer, men det koster også penger i form av kapitalbinding og lagerkostnader.
– Lav lagerverdi frigjør penger, men du risikerer å gå tom for varer og miste salgsmuligheter.
– Formelen for lagringstid ( (Gjennomsnittlig lagerverdi × 360) / Vareforbruk per år ) er et nyttig verktøy for å se hvor lenge varene “sover” på lageret.
– Bruk en passende lagerverdimetode (f.eks. FIFO eller gjennomsnittskost) for å få et nøyaktig bilde av verdien.
Så lenge du jobber jevnlig med å overvåke lageret ditt, kan du styre unna både overfylte hyller og tomme reoler. Ved å finne en god balanse sikrer du at du har den kapitalen du trenger til å utvikle bedriften din, samtidig som du har nok varer til å holde kundene fornøyde. Lykke til!