Når du kjøper varer og tjenester fra leverandører, oppstår det noe som kalles leverandørgjeld. Dette er penger du skylder leverandørene frem til fakturaen er betalt. «Gjennomsnittlig leverandørgjeld» er kort forklart hvor mye du i snitt har utestående til leverandører i løpet av en periode (f.eks. et år). Dette tallet kan du bruke til å finne ut hvor lang tid du faktisk tar på deg for å betale regningene dine — altså kredittiden.
Hvorfor er dette viktig for deg?
Som ny gründer er det svært relevant å vite hvor raskt du betaler leverandørene. Dersom du betaler altfor sent, kan det hende du beholder mer penger i bedriften på kort sikt, men du risikerer også dårligere forhold til leverandørene og mulige forsinkelsesrenter. Betaler du derimot ekstremt raskt, kan det binde for mye av pengene dine tidlig. Nøkkelen er å finne en god balanse.
Formler og MVA
En forenklet måte å beregne gjennomsnittlig kredittid overfor leverandører er:
• (Gjennomsnittlig leverandørgjeld × 365) / (Varekjøp inkl. mva.)
Noen kilder bruker i stedet «(Varekjøp × 1,25)» for å få med 25 % merverdiavgift. Husk at ikke alle bransjer har 25 % mva. (enkelte har redusert sats), så du bør justere faktoren hvis din bedrift bruker en annen sats.
Effekt på kontantkonverteringssyklusen (CCC)
Kontantkonverteringssyklusen (CCC) viser hvor lang tid det tar fra du kjøper varer, til du får penger inn fra dine kunder:
• CCC = Lagringstid + Kredittid (kunde) – Kredittid (leverandør)
Når du har forhandlet frem en lengre betalingssfrist hos leverandørene, får du litt mer tid til å tjene inn penger før du må gjøre opp gjelden din. Det kan gi bedriften bedre likviditet. Samtidig: Blir leverandørgjelden liggende for lenge, kan du få dårlig rykte som «treig betaler».
Eksempel på CCC
La oss si du driver en nettbutikk for klær:
• Du oppbevarer varene på lager i 40 dager før salg (lagringstid).
• Kundene dine betaler i snitt innen 10 dager (kredittid kunde).
• Du har avtalt 30 dagers betalingsfrist med leverandørene (kredittid leverandør).
Da blir CCC: 40 + 10 – 30 = 20 dager
Det betyr at du i snitt binder kapital i 20 dager før du får penger fra salget.
Kreditorgrad
For å se hvor stor del av omsetningen du skylder til leverandører akkurat nå, kan du også beregne «kreditorgrad». Ifølge Soliditet/Dun & Bradstreet er formelen:
• (Leverandørgjeld × 12) / Totalinntekt
Denne viser hvor mye av en måneds omsetning som gjenstår å betale til leverandørene dine. Hvis tallet blir for høyt, kan det bety at du systematisk betaler for sent eller sliter med likviditeten.
Fordeler og ulemper med høy eller lav leverandørgjeld
• Fordeler med høy løpende gjeld:
– Du beholder penger i bedriften litt lenger, noe som kan hjelpe på likviditeten.
– Du har mulighet til å investere i andre ting før du betaler regningene dine.
• Ulemper med høy løpende gjeld:
– Leverandørene kan oppfatte deg som en usikker betaler.
– Du risikerer forsinkelsesrenter, anmerkninger og dårligere betingelser i fremtiden.
• Fordeler med lav løpende gjeld:
– Du viser at du betaler i tide og bygger godt rykte overfor leverandørene.
– Du unngår rentekostnader og purringer.
• Ulemper med lav løpende gjeld:
– Du kan gå glipp av «gratis» kreditt.
– Du binder kontanter tidlig, noe som kan gi mindre handlefrihet i en oppstartsperiode.
Slik kan du bruke dette i din bedrift
- Følg jevnlig med på leverandørgjeld i ditt regnskapsprogram eller økonomisystem.
- Vurder om du kan forhandle lengre eller kortere betalingsfrister basert på hva som er vanlig i din bransje.
- Sørg for å balansere behovet for sunn likviditet mot det å betale innen avtalt frist — du vil ikke ødelegge forholdet til leverandørene dine.
- Ta høyde for MVA-satsene som gjelder din virksomhet når du regner på varekjøp inkludert mva.
Oppsummering
Gjennomsnittlig leverandørgjeld forteller deg hvor mye du i snitt skylder leverandørene. Dette tallet er tett knyttet til hvor raskt du betaler regningene dine, og det påvirker både likviditeten og forholdet til leverandørene dine. Ved å følge med på kreditorgrad og kontantkonverteringssyklusen får du et enda større overblikk over bedriftens økonomiske situasjon. Nøkkelen er å finne en balansert betalingspraksis som holder bedriften din flytende uten å svekke leverandørforholdene dine.