Grunnrentepliktig virksomhet betyr at du som bedrift betaler ekstra skatt på den overskuddet du får fordi du bruker en felles naturressurs. I Norge gjelder dette blant annet vannkraft, vindkraft på land og – for mange nye gründere mest aktuelt – oppdrett av laks og ørret i fjorder og havområder. Poenget er at når du tjener penger på en ressurs som tilhører fellesskapet, skal en del av den ekstra gevinsten tilfalle samfunnet.
Hvorfor grunnrenteskatt?
Tanken bak grunnrenteskatten (grunnrenten) er at naturressursen i seg selv skaper en “superfortjeneste” som ikke skyldes selskapets egen innsats alene. I havbruksnæringen betyr dette at selskapene har tilgang på gode oppdrettsvilkår i sjøen, som gjør dem mer lønnsomme. Staten vil at deler av dette overskuddet skal beskattes ekstra for å gi noe tilbake til fellesskapet.
Hvem omfattes?
• Kommersielle matfisktillatelser: Alle som driver med ordinært oppdrett av laks, ørret og regnbueørret i sjøen under kommersielle tillatelser, faller inn under grunnrenteskatt. Det spiller i utgangspunktet ingen rolle om selskapet er lite eller stort.
• Andre typer tillatelser: Har du for eksempel en såkalt utviklingstillatelse (en speilvendt variant som gir rom for å teste ny teknologi), faller den normalt utenfor grunnrenteplikt. Men så snart utviklingstillatelsen konverteres til en vanlig (“kommersiell”) tillatelse, omfattes den av grunnrenteskatten.
Utviklingstillatelser – hvorfor så omdiskutert?
Utviklingstillatelser er ment å stimulere til nye løsninger, for eksempel semilukkede anlegg for å redusere rømming eller spare miljøet. Selskap som investerer i slike innovasjoner kan bruke store summer før de eventuelt konverterer lisensen til en kommersiell tillatelse. Dagens regelverk sier at kostnadene fra utviklingsfasen ikke kan trekkes fra i grunnrenteinntekten når lisensen senere blir “ordinær”. Dette gjør at mange opplever større risiko:
• Ingen fradrag for utviklingskostnader i grunnrenteinntekten
• Til gjengjeld begynner grunnrenteskatten å løpe så snart lisensen er kommersiell
Flere i næringen mener dette er urettferdig, fordi de som kjøpte vanlige tillatelser i f.eks. 2018 eller 2020, får et 40 %-fradrag av kjøpskostnaden. Utviklingsprosjekter som brukte mye penger på ny teknologi i samme periode, får ikke en tilsvarende kompensasjon.
Viktige regler og endringer (2023–2024)
-
Prisrådet (fra 1. juli 2024)
• Et eget råd kan bestemme “merdkantprisen” – altså hvilken verdi fisken har før den slaktes og selges videre.
• Hvis Prisrådet ikke fastsetter pris for ditt tilfelle, må du sette en såkalt egenfastsatt pris. Da må du dokumentere hvordan du kom frem til prisen. -
Skatteavregningspris
• Aviser, børser og avtaler i markedet kan brukes for å finne en referansepris.
• Er det ingen offisiell pris å lene seg på, må du justere tallet selv basert på kostnader og marginer mellom merd og marked. -
Negativ grunnrenteinntekt
• Taper du penger på grunnrentevirksomheten, kan du få en “negativ grunnrenteinntekt.” Dette kan du føre videre til senere år, men du får ikke fradrag i alminnelig inntekt.
• Fra 2024 tillegges en rente på denne negative saldoen (3,4 % for 2024). -
40 %-fradrag for kjøp av kommersielle tillatelser
• De som kjøpte sine kommersielle tillatelser på auksjoner i 2018 og 2020, kan få et delvis fradrag over fem år.
• Dette gjelder ikke for utviklingstillatelser. -
Fordeling av inntekter og kostnader
• Mange oppdrettere har flere typer tillatelser eller driver med ulike aktiviteter (som sjøfasen, videreforedling osv.). Da må du bruke en egnet fordelingsnøkkel for å skille hva som hører til grunnrentepliktig virksomhet og hva som er utenfor.
Hvilke utfordringer kan oppstå for gründere?
• Kompleks rapportering: Hvis du har flere aktiviteter i samme selskap, må du fordele inntekter og utgifter riktig og dokumentere alt. Dette kan være krevende hvis du er nyoppstartet.
• Innovasjonskostnader uten fradrag: Det kan føles urettferdig at du bruker millioner på nyskaping, men kanskje ikke får fradrag når skatten skal beregnes. Dette kan gjøre det tøffere å få investorer, siden netto fortjeneste kan bli lavere.
• Uforutsigbarhet: Regelverket endres fortløpende. I tillegg kan Prisrådet bestemme priser som gjør at skatten blir høyere (eller lavere) enn du forventet.
Praktiske tips
- Strukturér selskapet ditt
• Vurder om du skal skille sjøfasen (oppdrettstillatelsene) ut i et eget selskap. Da blir det tydeligere hvilke inntekter og utgifter som hører til grunnrentevirksomheten. - Bruk et oppdatert regnskapsprogram
• Du må kunne håndtere ulike avskrivninger, beregne merdkantpris korrekt og holde oversikt over hva som er grunnrentepliktig vs. alminnelig inntekt. - Følg med på veiledninger
• Skatteetaten sender ut informasjon og arrangerer møter. Fiskeridirektoratet har også egne retningslinjer. Abonner gjerne på nyhetsbrev og sjekk oppdateringer jevnlig. - Sjekk mulige fradrag
• Har du kjøpt tillatelser på auksjon i 2018/2020? Du kan få begrenset fradrag på 40 %. Har du utviklingstillatelser, tenk nøye gjennom kapitalbehovet siden du ikke får fradrag for investeringene. - Vurder hjelp fra eksperter
• En ekstern skatterådgiver eller revisor som har erfaring fra havbruk, kan spare deg for mye hodebry – spesielt om du er usikker på fordeling og dokumentasjon.
Oppsummering
Grunnrentepliktig virksomhet handler om at du må betale en særskatt (grunnrenteskatt) hvis du tjener penger på en ressurs som tilhører fellesskapet, som for eksempel fjordene vi driver oppdrett i. For nyetablerte aktører i havbruk er det flere faser man må følge nøye med på:
• Kommersielle tillatelser blir grunnrentepliktige.
• Utviklingstillatelser står “utenfor” grunnrenteskatten mens du utvikler teknologien, men når du konverterer til en ordinær matfisktillatelse, kommer grunnrenteskatten automatisk inn i bildet.
• Mange i bransjen mener dagens regler legger en byrde på innovasjon, siden du ikke får fradrag for utviklingskostnadene.
• Samtidig forsvarer myndighetene ordningen med at oppdrettsselskapene utnytter fellesskapets naturressurser og derfor bør betale ekstra i perioder med stor fortjeneste.
For deg som ung gründer (17–20 år) med et oppstartsselskap i havbruk, kan grunnrenteskatten virke komplisert. Få derfor oversikt over hvilke tillatelser du har, hvordan du skal fordele inntekter og kostnader, og hvilke fremtidige regelendringer som ligger i løypa. Tar du deg tid til å planlegge, bruke riktig økonomisystem og skaffe kompetent rådgivning, er du bedre rustet til å drive en lønnsom oppdrettsbedrift – selv med grunnrenteskatt.