Regnskapsloven

Regnskapsloven er en norsk lov som bestemmer hvordan bedrifter skal sette opp årsregnskapet sitt. Målet med loven er at alle som leser regnskapet — enten det er du selv, kunder, banker eller myndigheter — skal få et «rettvisende bilde» av bedriftens økonomi. Enten du nettopp har startet din første bedrift, eller du har drevet en stund, er det lurt å kjenne til hovedtrekkene i denne loven.

To ulike lover for regnskap

Mange blander regnskapsloven (1998-loven) med bokføringsloven (2004). Det er forståelig, for begge lovene handler om «regnskap». Likevel er det en viktig forskjell:

• Regnskapsloven (1998) forteller deg hvordan årsregnskapet skal settes opp. Det vil si resultatregnskap, balanse, noter og en eventuell årsberetning (og i mange tilfeller kontantstrømoppstilling).
• Bokføringsloven (2004) styrer den daglige bokføringen. Den forteller hvordan du skal håndtere bilag, kvitteringer, kassebok og ajourføring, samt hvilke krav som stilles til dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsmateriale.

Når du driver bedrift, trenger du altså å følge begge lover: Regnskapsloven for det årlige «årsoppgjøret» og bokføringsloven for løpende føring.

Kort historikk: 1977-loven og overgangen til 1998-loven

Før hadde vi en eldre regnskapslov fra 1977 som regulerte både årsoppgjør og detaljert bokføring (for eksempel krav til kassabok, dagbok osv.). 1977-loven ble opphevet 1. januar 1999, men det var en overgangsperiode fram til 2006 der enkelte kunne fortsette å følge de gamle reglene. I dag er det regnskapsloven av 1998 og bokføringsloven av 2004 som gjelder.

Hvem gjelder loven for?

I utgangspunktet gjelder regnskapsloven for de fleste som driver næringsvirksomhet i Norge, slik som aksjeselskaper, ansvarlige selskaper, kommandittselskaper og visse enkeltpersonforetak. Det finnes likevel unntak (eksempelvis enkelte typer jordbruk, skogbruk og annen bestemt virksomhet). For deg som er ung gründer, kan det være greit å sjekke om bedriften din er under terskelverdier eller faller inn under spesielle unntak.

Hva betyr «rettvisende bilde»?

Regnskapsloven stiller krav om at regnskapet skal gi et «rettvisende bilde» av virksomheten. Det vil si at:

• Alle viktige transaksjoner (inntekter og utgifter) må bokføres korrekt.
• Tallene skal være pålitelige og ikke pyntes på.
• Noter og eventuelle tilleggsopplysninger skal forklare spesielle forhold som ikke er åpenbare i hovedtallene.

Hvis noe ikke er eksplisitt regulert av loven, skal du følge det som kalles «god regnskapsskikk». Det er et sett med bransjeanbefalinger og praksiser som hjelper deg å føre regnskap på en ryddig og anerkjent måte.

Grunnleggende regnskapsprinsipper

Regnskapsloven legger også vekt på fem grunnleggende prinsipper, for eksempel:

1. Opptjeningsprinsippet: Inntekter tas med i regnskapet når de er «opptjent».
2. Sammenstillingsprinsippet: Kostnader føres i samme periode som den tilhørende inntekten.
3. Forsiktighetsprinsippet: Ikke før opp inntekter for tidlig, eller regn verdier høyere enn de faktisk er.
   … samt et par andre som handler om å gi riktige periodiseringer og unngå store hopp i prinsipper fra år til år.

Innhold i årsoppgjøret

I årsoppgjøret skal du som hovedregel inkludere:

1. Resultatregnskap: Viser inntekter, utgifter ogHva du sitter igjen med (overskudd eller underskudd).
2. Balanse: Viser hva du eier (eiendeler) og hva du skylder (gjeld), samt egenkapitalen din.
3. Noter: Forklarer spesielle poster mer detaljert.
4. Årsberetning: Mange typer selskap må også lage en egen beretning med beskrivelse av selskapets aktiviteter, risiko og fremtidsutsikter.
5. Kontantstrømoppstilling: Viser pengestrømmene inn og ut av bedriften i løpet av året. Noen mindre foretak kan være unntatt fra å levere kontantstrømoppstilling.

Det finnes spesifikke oppstillingsplaner for disse dokumentene i regnskapsloven. De fleste regnskapsprogrammer følger disse planene, slik at du slipper å sette dem opp manuelt.

Viktige detaljer å huske

• Språk og valuta: Regnskapet skal som hovedregel settes opp på norsk og i norske kroner, med mindre du har fått spesielt unntak.
• Ajourføring: I bokføringsloven er det krav om at du må føre regnskapet jevnlig og oppbevare bilag i minst fem år eller ti år, avhengig av hvilke regler som gjelder.
• Unntak: Mindre foretak eller virksomheter innenfor jordbruk/skogbruk kan ha enkelte lempeligere regler, men dette er ofte detaljert regulert i forskrifter.
• Konsekvenser: Bryter du loven, kan du få gebyrer og andre reaksjoner fra myndighetene. Derfor er det lurt å starte i riktig spor og holde orden fra første dag.

Oppsummering

Regnskapsloven (1998) handler først og fremst om hvordan du skal utarbeide årsregnskapet (årsoppgjøret), mens bokføringsloven (2004) staker ut veien for alt du skal gjøre av løpende bokføring. For deg som driver en ny bedrift er det viktig å:

1. Ha oversikt over inntekter og utgifter gjennom hele året (bokføring).
2. Sørge for at du lager et riktig årsregnskap, slik at tallene dine er transparente og troverdige.
3. Følge «god regnskapsskikk» når loven ikke sier noe spesifikt.

Kunnskap om begge lover hjelper deg å unngå problemer og gir deg bedre kontroll på egen bedrift. Trenger du mer detaljerte regler, kan du sjekke Lovdata og eventuelt kontakte en autorisert regnskapsfører eller revisor. Lykke til!