Inhabilitet

Inhabilitet betyr at du ikke kan delta i behandlingen av en sak hvis du har en tilknytning til saken som kan svekke tilliten til at du er upartisk. Dette kan skyldes at du selv, eller noen som står deg nær, risikerer å få en personlig eller økonomisk fordel (eller ulempe) av avgjørelsen. Det motsatte av inhabilitet kalles habilitet, altså at du er fri for interesser som kan gjøre din vurdering partisk.

I praksis bør ingen «dømme i egen sak». For en ung gründer betyr dette at du må være bevisst på om du, familie, venner eller andre nære kan dra fordel av avgjørelser du tar på vegne av bedriften.

Habilitetsregler i praksis

Automatisk og skjønnsmessig inhabilitet

Lovverket skiller gjerne mellom to hovedformer for inhabilitet:

1. Automatisk inhabilitet: Du er inhabil dersom du for eksempel har nær familie som blir direkte påvirket, eller dersom saken åpenbart berører egne økonomiske interesser.
2. Skjønnsmessig inhabilitet: Dersom det finnes «særlige omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til din upartiskhet», kan du også være inhabil, selv om det ikke er en automatisk grunn.

Offentlig sektor

• Domstolloven: Dommere er underlagt svært strenge habilitetsregler (domstolloven kapittel 6). Et godt eksempel er at en dommer ikke skal dømme i en sak der vedkommende åpenbart har egeninteresse eller nær tilknytning til partene. Hvis en dommer er inhabil, oppnevnes en såkalt settedommer.
• Forvaltningsloven: Gjelder for offentlige virksomheter. Den lister opp både automatiske grunner til inhabilitet og en skjønnsmessig vurdering. Hvis du konsulterer for offentlige prosjekter via bedriften din, kan disse reglene komme til anvendelse.
• Kommuneloven: Folkevalgte i kommune og fylkeskommune skal ikke delta i saker hvor de har vært med og fattet forrige vedtak eller der de har personlige interesser.

Privat sektor

• Aksjeloven § 6–27: Et styremedlem eller daglig leder er inhabil hvis han eller hun, eller noen i nær krets, har en «fremtredende personlig eller økonomisk interesse» i saken.
• Foreninger og organisasjoner: Det finnes ikke like strenge lovregler her, men de samme prinsippene gjelder. Det viktigste er å sikre uavhengige beslutninger og beskytte tilliten til at styrets eller ledelsens avgjørelser er rettferdige.

Hvorfor er dette viktig?

1. Tillit og omdømme: Som ung gründer bygger du omdømmet ditt for hver eneste avgjørelse du tar. Viser du at du håndterer habilitet og interessekonflikter åpent og skikkelig, styrker du omverdenens tillit til deg og bedriften din.
2. Unngå formelle feil: I verste fall kan en avgjørelse eller avtale kjennes ugyldig dersom du som er inhabil har deltatt i behandlingen. Da kan du risikere ekstra kostnader, tapt tid og svekket omdømme.
3. Beskyttelse mot press: Habilitetsreglene er også til for å beskytte deg mot påtrykk fra venner, familie eller andre som kan be deg om å “fikse noe” som gagner dem personlig.

Konkrete eksempler

1. Riksadvokatens inhabilitet i NAV-saken: Riksadvokat Maurud meldte seg inhabil fordi hans samboer tidligere var arbeidsminister under innføringen av reglene saken gjaldt. Dette førte til at en setteriksadvokat måtte overta.
2. Ansettelse av nær venn: Du som daglig leder har en god venn som søker jobb i bedriften. Du bør la andre styremedlemmer eller rådgivere gjennomføre selve ansettelsesprosessen, slik at ingen kan mistenke deg for å favorisere vennen.
3. Styremedlem med eierinteresse: Hvis du eller noen i familien har stor eierandel i en leverandørbedrift du vurderer å inngå kontrakt med, bør du trekke deg fra behandlingen av den saken.

Ugyldige vedtak?

Deltar en inhabil person i en avgjørelse, kan vedtaket eller avtalen bli kjent ugyldig. Det er imidlertid ikke alltid automatikk i dette. Myndighetene eller en domstol vil blant annet se på om inhabiliteten faktisk kan ha påvirket utfallet. Risikoen for ugyldighet er likevel høy – derfor er det beste rådet å avklare spørsmålet om habilitet før du starter behandlingen.

Hvordan sjekker du egen habilitet?

1. Spørsmål du bør stille deg:
   • Har jeg eller noen i min nære krets noe personlig eller økonomisk å vinne på dette?
   • Har jeg tidligere vært involvert i saken?
   • Finnes det omstendigheter som gjør at andre kan tvile på min objektivitet?
2. Meld fra:
   Hvis du er i tvil, skal du melde fra til styreleder, overordnet eller et annet kompetent organ. Ta det opp tidlig, før du går inn i reelle forhandlinger eller avstemninger.
3. Få avklart:
   Blir du vurdert inhabil, skal du ikke delta i forhandlinger, utredning eller avgjørelse. Det gjelder også i forberedende møter og diskusjoner.

Tips for unge gründere

• Rutiner fra start: Ha en enkel prosedyre i bedriften for hvordan dere håndterer mulige interessekonflikter. Skriftlige retningslinjer gir trygghet og forutsigbarhet.
• Unngå misforståelser: Om du trekker deg fra en sak, si klart fra hvorfor. Dette skaper forståelse og tillit.
• Offentlig kontra privat: Hvis bedriften din konkurrerer om offentlige kontrakter eller oppdrag, kan strengere regler i forvaltningsloven og kommuneloven gjelde. Sørg for å undersøke hva som gjelder i hver situasjon.

Oppsummert

• Inhabilitet oppstår når du, gjennom egne eller næres interesser, kan påvirke en avgjørelse i en sak.
• Hensikten er å unngå at beslutninger fattes på grunn av personlige interesser i stedet for saklige vurderinger.
• Reglene varierer mellom offentlig og privat sektor, men fellesnevneren er å bevare tillit.
• Konsekvenser av å bryte habilitetsreglene kan være ugyldige vedtak og skadet omdømme.
• Som ung gründer bør du være bevisst habilitetsspørsmål tidlig for å bygge troverdighet og støtte i markedet.

Ved å ta hensyn til habilitetsreglene fra start, unngår du unødvendige problemer og viser at bedriften din drives på en profesjonell og etisk forsvarlig måte. Når du gjør alt riktig, styrker du grunnlaget for suksess i både små og store prosjekter.