Introduksjon
Et interkommunalt selskap (IKS) er en type selskap som bare kan eies av kommuner, fylkeskommuner eller andre IKS. Formålet er ofte at flere offentlige eiere skal samarbeide om felles oppgaver, som for eksempel avfallshåndtering eller vann- og avløpsnett. For deg som ung gründer kan dette være nyttig å vite dersom du ønsker å selge tjenester til eller samarbeide med kommunene.
Selskapsavtale
For å opprette et IKS kreves det en skriftlig selskapsavtale:
• Kommunestyret eller fylkestinget må vedta avtalen (eventuelt et annet IKS sitt representantskap, hvis eieren selv er et IKS).
• Avtalen skal minst beskrive:
– Foretaksnavn
– Hvem som er deltakerne
– Formålet med selskapet
– Hvilken kommune som er hovedkontorkommunen
– Hvor mange styremedlemmer som skal sitte i styret
– Hver deltakers innskuddsplikt (hva de skal betale til selskapet)
– Eierandel (og ansvarsandel hvis den avviker) for hver deltaker
– Antall representanter i representantskapet og hvordan de fordeler seg
• Endringer i avtalen som påvirker disse punktene, må også godkjennes av alle eiere (eventuelt et kvalifisert flertall, om det står i avtalen).
Kort sagt sikrer dette at alle eiere har klare rammer for drift og ansvar før de setter i gang.
Representantskap og styre
Representantskapet
• Representantskapet er det øverste organet i et IKS.
• Hver deltaker (kommune, fylkeskommune eller IKS) har minst én representant der.
• Representantskapsmøtene behandler viktige saker som selskapets budsjett, regnskap, store investeringer og eventuelle vedtektsendringer.
• Det finnes detaljerte regler om innkalling til møter, hvordan saker tas opp, og hvordan man fører protokoll (møtebeskrivelse).
Styret
• IKS-et skal også ha et styre med minst tre medlemmer.
• Styret står for den daglige forvaltningen sammen med daglig leder, hvis selskapet har det.
• Representantskapet velger styremedlemmene, og styret rapporterer tilbake til representantskapet.
Ubegrenset ansvar (pro rata)
En viktig forskjell mellom et IKS og for eksempel et aksjeselskap (AS), er at deltakerne i et IKS har ubegrenset ansvar pro rata. Det betyr at:
• IKS-et selv er først ansvarlig for å dekke gjeld og forpliktelser.
• Dersom selskapet ikke kan betale, kan kreditorer kreve inn penger fra deltakerkommunene, men hver kommune hefter kun for sin andel.
• Andelen de ulike deltakerne skal betale, avhenger av deres eierandel eller det som er avtalt i selskapsavtalen.
Samarbeid mellom kommunene
Kommunene kan velge en IKS-modell når de:
• Vil organisere felles tjenester for å dele kostnader og kompetanse (for eksempel renovasjon, vann/avløp).
• Ønsker å ha et eget rettssubjekt som kan inngå avtaler og ansette folk, men likevel være fullstendig kontrollert av offentlige eiere.
• Har behov for formelt samarbeid der hver kommune beholder et ansvar, samtidig som selskapet drives som en selvstendig enhet.
Delegasjon av kommunal myndighet
Kommunestyret kan delegere noen oppgaver til IKS-et, men ikke alt. Hvis det er lovfestet en såkalt «delegeringssperre» i særlovgivningen (for eksempel vedtak som kommunestyret plikter å fatte selv), kan den ikke delegeres videre. Veilederen fra regjeringen gir eksempler på når full delegasjon er mulig, og når den er begrenset.
Nyttig å vite for gründere
Som privat gründer kan du ikke stifte et IKS selv, siden det kun kan eies av offentlige aktører. Du kan likevel:
• Bli leverandør og tilby varer eller tjenester. IKS må som regel følge offentlige anskaffelsesregler, noe som betyr at de kan legge ut oppdrag på anbud.
• Være underleverandør til et IKS som har kommunen som oppdragsgiver eller samarbeidspartner.
Hvis du kjenner til hvordan interkommunale selskaper er organisert, forstår du bedre hvordan kommuner kjøper tjenester og hvordan du kan tilby dine varer/tjenester i et offentlig anbudsmarked.
Oppsummering
• Et IKS er et selskap som kun eies av offentlige aktører (kommuner/fylkeskommuner/andre IKS).
• Det kreves en skriftlig selskapsavtale, og eiernes øverste organ er representantskapet.
• Deltakerne har ubegrenset ansvar pro rata, men kreditor må først rette sitt krav mot selve IKS-et.
• Et IKS har eget styre, og representantskapet fastsetter blant annet budsjett og regnskap.
• Som gründer kan du ikke danne et IKS, men du kan inngå samarbeid med eller selge tjenester til et IKS.
Ved å ha kjennskap til IKS-ordningen står du bedre rustet når du skal arbeide med offentlige kunder og forstå deres behov for samarbeid på tvers av kommunegrenser. Dette kan øke muligheten for spennende oppdrag og gi deg innsikt i hvordan offentlige aktører finansierer og håndterer felles prosjekter.