Internregnskap, også kalt driftsregnskap, er en måte å føre og strukturere bedriftens inntekter og kostnader på som er tilpasset bedriftens interne behov. Til forskjell fra finansregnskap (eksternregnskap) – som er lovpålagt og ment for offentlige myndigheter og eksterne interessenter – er internregnskap vanligvis frivillig for private bedrifter. Likevel gir det et detaljnivå og en fleksibilitet som kan hjelpe deg å forstå hva som faktisk driver lønnsomheten i din bedrift.
Kort forklart
• Internregnskap (driftsregnskap) = et detaljert regnskap for bedriftsintern bruk.
• Frivillig i private selskaper, men lovpålagt i kommuner: Kommunesektoren må utarbeide driftsregnskap etter spesifikke regler.
• Stor frihet: Ingen faste begrensninger på hvordan du fører det i en privat bedrift.
• Flere detaljer enn finansregnskap: Inkluderer ofte kalkulatoriske kostnader og kan fordeles per produkt, avdeling eller kunde.
Hvorfor er internregnskap nyttig?
Som ung gründer ønsker du kanskje et bedre styringsverktøy enn det finansregnskapet kan gi. Her er noen grunner til at internregnskap er en god idé:
-
Du får raskere oversikt over tallene.
– I stedet for å vente på årsoppgjøret, kan du kjøre rapporter månedlig, kvartalsvis eller etter behov. Dermed kan du fange opp kostnadsoverskridelser eller fall i inntekter tidlig. -
Du kan dykke dypere i detaljene.
– Internregnskapet lar deg spore penger inn og ut på granulært nivå. Det betyr at du kan se lønnsomheten for et spesifikt produkt eller en bestemt kundegruppe. -
Fleksibilitet i oppsett.
– Det finnes ingen strenge regler for hvordan du skal føre internregnskap, så du kan bruke et regnskapsprogram, et økonomisystem eller til og med et regneark. Velg det som passer bedriftens størrelse og behov. -
Budsjettering og prognoser blir enklere.
– Du kan sette opp et budsjett for neste periode og sammenligne faktiske tall med de budsjetterte. Ser du store avvik, kan du justere kjerneaktivitetene dine deretter. -
Mer treffsikker prissetting.
– Ved å inkludere kalkulatoriske kostnader (for eksempel verdien av eget arbeid og andre avskrivninger) får du et mer reelt bilde av kostnadsbasen din, noe som hjelper med å sette riktig pris på produktene eller tjenestene dine.
Forskjellen på internregnskap og finansregnskap
• Finansregnskap (eksternregnskap)
– Lovpålagt for private bedrifter.
– Følger regnskapslov, skattelov og formelle krav.
– Utformes vanligvis årlig, og tallene rapporteres til offentlige myndigheter.
• Internregnskap (driftsregnskap)
– Frivillig i privat sektor, men obligatorisk i kommuner.
– Mer detaljert og kan inkludere kalkulatoriske kostnader.
– Oppdateres ofte oftere (f.eks. månedlig, kvartalsvis eller tertialvis).
– Gir løpende styringsinformasjon og brukes internt til å ta beslutninger.
I noen store selskaper, spesielt børsnoterte, kan det også være krav eller praksis med kvartals- eller tertialrapporter som i praksis ligner et driftsregnskap. De gjør dette for å holde investorer og eiere løpende orientert.
Internregnskap i praksis
Driftsregnskapet kan variere fra en enkel oversikt over salg og kostnader per produkt til omfattende, detaljerte kalkyler av materiale, lønn, avskrivninger og andre utgifter. Her er noen bruksområder:
-
Budsjettering og planlegging
– Du bruker driftsregnskapet som grunnlag for å utarbeide budsjetter for kommende perioder, beregne forventede inntekter og utgifter og foreta prognoser. -
Avviksanalyser
– Hvis du sammenligner planlagte tall mot faktiske tall, kan du raskt oppdage hvorfor du ligger bak eller foran budsjett-målene. Dette gir et grunnlag for å endre strategier fortløpende. -
Lønnsomhetsstudier
– Du kan fordele kostnadene på ulike avdelinger, produkter eller til og med kunder for å se hvem og hva som er mest lønnsomt. Dette kan lede til bedre fokus eller tilpasninger i tilbudet ditt. -
Kalkulatoriske kostnader
– I finansregnskapet følger du reglene i regnskapsloven. I internregnskapet kan du legge til såkalte kalkulatoriske kostnader, f.eks. markedspris på en eiendel (i stedet for bokført verdi), eller estimert verdi av eget arbeid. Slik får du et tydeligere bilde av hva som faktisk koster.
Å dele internregnskapet
Selv om internregnskapet er ment for internt bruk, kan store bedrifter velge å offentliggjøre deler av det i form av kvartals- eller tertialrapporter. Likevel:
• I privat sektor er tallene ofte konfidensielle:
– De kan inneholde informasjon som gir innsikt i bedriftens konkurransefortrinn. Feilaktig deling kan være ulovlig, særlig hvis det er snakk om børsnoterte bedrifter og innsideinformasjon.
• I kommuner skal driftsregnskapet rapporteres:
– Kommunesektoren er underlagt egne lover og forskrifter som pålegger administrasjonen å presentere driftsregnskapet som del av sin offentlige rapportering.
Hvordan komme i gang med internregnskap?
-
Velg oppsett og detaljnivå.
– Bestem om du vil starte enkelt med et regneark eller om du trenger et mer avansert økonomisystem. -
Definer formål og nøkkeltall.
– Skal du måle kostnader per avdeling, produkt eller prosjekt? Tenk igjennom hva som er mest relevant for deg. -
Sett rutiner for hyppig oppdatering.
– Jo oftere du oppdaterer tallene, desto mer nyttig blir internregnskapet ditt som styringsverktøy. -
Bruk tallene aktivt i planlegging og beslutninger.
– Ikke la driftsregnskapet bare “ligge og støve”. Gå jevnlig gjennom rapportene for å se hvorvidt kostnader og inntekter er i tråd med forventningene.
Oppsummering
Internregnskap (driftsregnskap) er et diskusjons- og analyseverktøy som gir deg bedre kontroll på ressursbruken i bedriften. Det er frivillig for private bedrifter og obligatorisk i kommunesektoren. Fordelene inkluderer hyppige oppdateringer, fleksibelt oppsett, muligheten til å inkludere kalkulatoriske kostnader og en detaljert innsikt i hva som driver lønnsomheten. For en ung gründer kan dette være en av de beste måtene å få kontroll på økonomien og ta godt informerte valg om budgett, prissetting og strategisk prioritering. Med riktig struktur og rutiner kan du bruke internregnskapet til å styre bedriften din mot vekst og suksess.