Hva er konsesjonsavgift?
Konsesjonsavgift er en lovbestemt årlig avgift som kraftverkseiere må betale når de får tillatelse (konsesjon) til å utnytte vannressurser. I dag er avgiften hjemlet i vannressursloven (2000) § 19 for vannkraftverk med en årlig produksjon på over 40 GWh. Målet er å kompensere kommuner og fylker for lokale ulemper ved vannkraftutbygging, samt gi dem en andel av den økonomiske verdiskapingen.
Denne avgiften kom allerede med de eldre lovene vassdragsreguleringsloven og industrikonsesjonsloven (begge fra 1917). De legger fortsatt føringer for enkelte tidligere konsesjoner, men det er vannressursloven som gjelder for nye prosjekter.
Hvorfor betales konsesjonsavgift?
Lokalsamfunnet kan oppleve negative følger av vannkraftutbygging, for eksempel endret vannføring, inngrep i naturen eller landskapsendringer. Konsesjonsavgiften fungerer derfor som en “leie” for bruken av en naturressurs, og skal sikre at de som lever med inngrepene får noe tilbake.
Pengene fordeles mellom staten, fylkeskommunen og berørte kommuner. Kommuner kan bruke disse midlene til blant annet å støtte unge gründere i lokalmiljøet, opprette næringsfond eller investere i infrastruktur.
Hvordan beregnes avgiften?
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvaret for å beregne og fordele konsesjonsavgiften. Viktige momenter i beregningen er:
- Kraftverkets teoretiske produksjonskapasitet (ofte uttrykt i “naturhestekrefter”), som avhenger av vannføring og fallhøyde.
- En årlig basisavgift som justeres for prisvekst hvert femte år (indeksregulering).
I praksis betyr dette at større kraftverk med høy årlig produksjon må betale mer. Selv mindre anlegg kan imidlertid bli pålagt avgift hvis konsesjonsvilkårene sier det.
Vindkraftverk og unntak
Vindkraftverk er fritatt for konsesjonsavgift. Avgiften gjelder først og fremst vannkraft, fordi de fysiske inngrepene i naturen ved vannkraftverk er mer lokaliserte og konkrete. Likevel bør gründere følge med på eventuelle fremtidige regelendringer dersom nye energiformer skulle bli underlagt lignende avgifter.
Eksempel fra virkeligheten
La oss si at du vurderer å bygge et lite vannkraftverk i hjembygda som kan produsere 50 GWh strøm i året. Da vil du vanligvis måtte betale en konsesjonsavgift hvert år. Noe av dette beløpet kan havne i et lokalt næringsfond som kommunen oppretter. Dette fondet kan igjen gi støtte til andre nye bedrifter – kanskje til og med din egen neste gründeridé om noen år.
Hva går pengene til?
• En andel av avgiften til staten.
• En andel til fylkeskommunen.
• En andel til berørte kommuner, ofte plassert i fond (f.eks. næringsfond).
Fondet må følge EØS-reglene om offentlig støtte. Det betyr at fylkesmannen (og i noen tilfeller Kommunal- og distriktsdepartementet) godkjenner vedtektene, slik at støtten brukes rettferdig og i tråd med lovverket.
Vanlige misforståelser
- «Alt av fornybar energi må betale konsesjonsavgift.»
– Nei. Vindkraftverk er fritatt, så avgiften omfatter hovedsakelig vannkraft. - «Bare store selskaper må betale.»
– Hovedgrensen er 40 GWh årlig produksjon, men mindre anlegg kan også bli avgiftspliktige hvis det står i konsesjonsvilkårene. - «Konsesjonsavgift er en type klima- eller miljøavgift.»
– Den er mer en lokal kompensasjon for fysiske inngrep. Klimagassutslipp reguleres ofte med egne avgifter eller kvoter.
Hvorfor er dette relevant for deg?
Hvis du som ung gründer vurderer å investere i vannkraft, er konsesjonsavgift en viktig post å ha med i budsjettet. Selv om du driver en helt annen virksomhet, kan det være nyttig å vite at:
- Lokale fond bygd opp av konsesjonsavgifter kan gi deg støtte til gründervirksomhet.
- Du eventuelt kan samarbeide med en utbygger eller levere tjenester til kraftindustrien i området.
Kort oppsummering
• Konsesjonsavgift er en årlig avgift for vannkraftverk, særlig over 40 GWh.
• Hensikten er å kompensere lokale ulemper og gi kommuner en andel av verdiskapningen.
• Beregning gjøres av NVE og baseres på kraftverkets produksjonskapasitet (naturhestekrefter), med indeksregulering hvert femte år.
• Fond og EØS-regler: En del av avgiften kan settes i næringsfond, underlagt EØS-krav.
• Vindkraftverk er per i dag fritatt.
Har du behov for mer konkret regnskapshjelp omkring konsesjonsavgift, snakk med en regnskapsfører eller sjekk funksjoner i ditt økonomisystem. Slik får du mer kontroll på kostnadene og hjelper bedriften din med å holde orden i regnskapet.