Kontantstrømanalyse

Innledning

Kontantstrømanalyse er en rapport som viser hvilke penger som faktisk kommer inn i bedriften din, og hvilke penger som går ut, over en bestemt periode. Dette gir deg et tydelig bilde av bedriftens likviditet – altså om du har nok penger til å betale regninger og andre forpliktelser i tide.

For unge gründere er kontantstrømanalysen verdifull fordi den gir et mer fullstendig bilde av økonomien enn resultatregnskapet alene. Selv om du kan oppnå et positivt overskudd “på papiret”, kan du likevel ha lite penger på konto hvis kundene ikke betaler raskt nok eller hvis du har store regninger for en ny investering.

Hvorfor er dette viktig?

• Likviditetskontroll: Kontantstrømanalysen viser om du faktisk har penger tilgjengelig.
• Planleggingsverktøy: Den hjelper deg å se når du kan investere i nytt utstyr, og når du bør være mer forsiktig.
• Tillitskapende: Banker, investorer og leverandører ser gjerne på kontantstrømanalysen for å vurdere om du klarer å møte økonomiske forpliktelser.

Kort om lovkrav

Alle regnskapspliktige virksomheter skal utarbeide en kontantstrømanalyse etter norsk lov, men små foretak kan være unntatt. Ifølge regelverket defineres “små foretak” blant annet ved terskelverdier for omsetning, balansesum og hvor mange ansatte du har. Om du er i et konsern (flere selskaper under ett “morselskap”), kan morselskapet klassifiseres som “lite” dersom hele konsernet samlet oppfyller kriteriene.

Selv om du som lite selskap ikke er direkte pålagt å levere kontantstrømanalyse, er det oftest lurt å bruke den uansett for å holde oversikt over pengestrømmen i bedriften.

Oppbygging i henhold til Norsk Regnskapsstandard

Norsk Regnskapsstandard (NRS) anbefaler at kontantstrømanalysen deles inn i tre hoveddeler:

1. Drift (operasjonelle aktiviteter)
   • Innbetalinger fra salg av varer og tjenester.
   • Utbetalinger for varekjøp og andre driftskostnader som lønn, husleie, arbeidsgiveravgift og skattetrekk.
   • Renteinnbetalinger, renteutbetalinger og skatter kan også plasseres her, noe som varierer litt med metodevalg.
2. Investering (investeringsaktiviteter)
   • Kjøp og salg av varige driftsmidler (som maskiner, utstyr og eiendom).
   • Kjøp og salg av aksjer eller andre investeringer.
   • Viser om du bygger bedriften for fremtiden (nye investeringer) eller selger eiendeler for å frigjøre kapital.
3. Finansiering (finansieringsaktiviteter)
   • Opptak av lån og nedbetaling av lånesaldo.
   • Innbetaling av egenkapital (for eksempel gjennom emisjoner) eller utbetaling av utbytte.
   • Viser om bedriften skaffer seg nye midler eller betaler tilbake eksisterende gjeld og forpliktelser.

Summen av kontantstrøm fra disse tre delene (drift, investering og finansiering) forklarer hvorfor bankbeholdningen har økt eller minket i løpet av perioden.

Direkte vs. indirekte metode

NRS beskriver to metoder for å sette opp en kontantstrømanalyse:

• Direkte metode:
  Summerer spesifikt alle innbetalinger og utbetalinger knyttet til drift, investering og finansiering. Det gir en detaljert oversikt, men krever mer nøyaktig bokføring og rapportering av hver inn- og utbetaling.

• Indirekte metode:
  Starter med periodens resultat (fra resultatregnskapet) og justerer for poster som ikke medfører kontantstrøm. Typiske justeringer er avskrivninger, endring i varelager, kundefordringer og leverandørgjeld. Denne metoden er ofte enklere å lage for mindre bedrifter og brukes hyppig i praksis.

Eksempel: Hva kan du se av en kontantstrømanalyse?

Tenk deg at du driver et lite klesmerke og selger mest på nett:

• I driftsdelen vil du se innbetalinger fra salg, men også utbetalinger for innkjøp av varer, emballasje og porto.
• I investeringsdelen kan du se et stort pengetrekk hvis du kjøper en ny fotostasjon eller maskiner for å lage klær selv.
• I finansieringsdelen vil du se om du har fått et lån fra banken, eller hvis du skyter inn mer egenkapital selv.

Hvis du oppdager at “drift” viser mye salg, men fortsatt står med lite penger, kan det skyldes store kundefordringer (f.eks. fakturering til kunder som ikke har betalt). Nettopp derfor er kontantstrømanalysen nyttig: resultatregnskapet kan vise at du “tjener penger”, men i praksis er ikke alt kommet inn på konto ennå.

Feil og vanlige misforståelser

• “Minibedrift trenger ikke dette.”
  Mange små foretak er unntatt formelt sett, men kontantstrømanalysen er likevel et praktisk styringsverktøy.
• “Resultatregnskapet holder.”
  Du trenger kontantstrømanalysen for å se faktiske penger inn og ut.
• “Bare drift er viktig.”
  Store investeringer eller finansieringsendringer kan snu økonomien helt på hodet, så det er viktig å se på alle tre delene.

Praktiske råd

1. Lag kontantstrømanalysen regelmessig
   Selv om du ikke er lovpålagt, gir den en unik innsikt.
2. Kombiner med budsjett
   En kontantstrømanalyse er historisk, mens budsjettet er fremtidsrettet. Brukt sammen hjelper de deg med å planlegge neste steg.
3. Bruk et økonomisystem
   Mange regnskapsprogram har ferdige maler eller funksjoner for kontantstrømanalyse. Det kan spare deg for masse tid, samtidig som det reduserer sjansen for feil.
4. Få hjelp om nødvendig
   Er du usikker, kan en regnskapsfører eller rådgiver gi veiledning, spesielt når bedriften vokser og kravene blir mer omfattende.

Oppsummering

En kontantstrømanalyse viser hvilke kontanter som flyter inn og ut av bedriften din. Den er delt inn i drift, investering og finansiering, og kan lages ved hjelp av direkte eller indirekte metode. Selv om små bedrifter ofte er unntatt fra lovkravet, er dette verktøyet uvurderlig for unge gründere som vil ha stålkontroll på likviditeten.

Ved å inkludere en kontantstrømanalyse i rutinene dine, unngår du overraskelser, og du står sterkere i møte med banker og potensielle investorer. Dette gir en mer robust og planmessig økonomistyring – perfekt for deg som vil drive eget selskap med en sunn utvikling.