Konsumprisindeks (KPI) er et begrep du garantert vil støte på som gründer. Selv om det høres avansert ut, er det egentlig bare et tall som viser hvordan prisene på vanlige varer og tjenester utvikler seg over tid. KPI hjelper oss å se om ting blir dyrere eller billigere, og brukes ofte som et mål på inflasjon (prisvekst).
Historisk bakgrunn
Ideen om å måle prisutvikling strekker seg langt tilbake. I Norge beregnet Statistisk sentralbyrå (SSB) først en «levekostnadsindeks» fra 1914. Konsumprisindeksen slik vi kjenner den i dag, ble etablert i 1960. Basisåret er for tiden 2015 (2015=100). Hvis KPI ligger på 136 i dag, betyr det at prisene i snitt har økt om lag 36 % siden 2015.
SSB publiserer KPI månedlig, slik at du kan følge med på hvordan prisene utvikler seg fra måned til måned og år til år.
Hva er KPI, helt enkelt?
Tenk deg at du setter sammen en «handlekurv» av varer og tjenester folk flest kjøper: mat, strøm, klær, transport, osv. SSB måler prisen på denne kurven regelmessig. Hvis den totale prisen stiger, betyr det at det generelt er blitt dyrere å leve. Prisen går sjelden ned over tid, men hvis den skulle gjøre det, ville det bety at levekostnadene faller.
Vær obs på egne kostnader
KPI er et gjennomsnitt. Driver du for eksempel en bedrift med spesielt høye utgifter til strøm, kan din kostnadsvekst ligge over det hovedtallet for KPI antyder.
Hvorfor er dette viktig for deg som gründer?
Når du starter en bedrift, vil kostnadene dine variere over tid. Alt fra husleie til råvarer kan bli dyrere. Følger du med på KPI, får du en pekepinn på hvor mye priser generelt har økt det siste året, eller siden du startet bedriften. Dette kan hjelpe deg med å:
- Planlegge budsjettet: Hvis KPI stiger raskt, kan utgifter som mat, transport eller strøm bli høyere enn du først trodde. Du kan da justere budsjettet for å unngå overraskelser.
- Vurdere egne priser: Skal du justere prisene på dine varer eller tjenester, kan prisveksten i samfunnet påvirke hva kundene forventer.
- Forhandle leiekontrakter og avtaler: Mange avtaler er indeksregulert. Hvis husleien din øker med 2 % fordi KPI sier at prisnivået har gått opp med 2 %, vet du hva som ligger bak.
- Lønnsjustering: Har du ansatte, kan KPI være en pekepinn for å justere lønninger og samtidig sikre at bedriften forblir lønnsom.
Ulike varianter av KPI
Det finnes flere varianter av KPI som tar hensyn til ulike faktorer:
- KPI-JA (justert for avgiftsendringer): Tar bort virkningene av endringer i skatter og avgifter.
- KPI-JAE (justert for avgiftsendringer og energivarer): Tar også bort energivarer, som ofte kan svinge mye i pris (f.eks. strøm og drivstoff).
- HKPI (harmonisert KPI): Brukes for å sammenligne prisutviklingen mellom ulike EU-land, Island og Norge etter felles regler.
Myndigheter og økonomer henter ofte ut informasjon fra KPI-JAE for å vurdere den «underliggende» eller kjerneinflasjonen. For deg som ung gründer kan det likevel være nok å vite at hovedtallet for KPI forteller deg om den generelle prisutviklingen.
Andre bruksområder
KPI er ikke bare for bedrifter og planlegging. Den brukes også til:
- Justering av ulike velferdsytelser (f.eks. pensjoner og støtteordninger).
- Lønnsforhandlinger i arbeidslivet.
- Nasjonalregnskap (for å finne faste priser fremfor løpende priser).
- Økonomisk politikk (Norges Bank ser på KPI-JAE i rentebeslutninger).
Kritikk og begrensninger
Noen hevder at offentlige avgifter og gebyrer har økt mer enn det KPI gjenspeiler, noe som gjør at noen opplever en høyere «reell» prisvekst enn tallene tilsier. Likevel er KPI det viktigste og mest brukte offisielle inflasjonsmålet i Norge. Uansett gir KPI en god indikasjon på hvordan prisene utvikler seg generelt, selv om din bedrift kan oppleve andre utslag.
Hvordan bruke KPI i bedriften din?
• Følg med på tallene hos SSB: De oppdaterer KPI månedlig. Du kan sjekke både helheten (totalindeksen) og ulike delindekser.
• Legg inn indeksjustering i avtaler: Skal du inngå lange avtaler med leverandører eller ansatte, kan du avtale at prisene eller lønnen justeres i tråd med KPI.
• Planlegg i ditt regnskapsprogram eller økonomisystem: Bruk KPI-tallene som en veiledning for hvordan utgifter kan utvikle seg, og for å simulere ulike scenarioer.
Oppsummering
KPI (konsumprisindeks) måler hvordan priser på varer og tjenester endrer seg over tid, og er et sentralt tegn på inflasjon. Den har røtter tilbake til 1914, men fikk nåværende form i 1960. I dag oppdateres den hver måned av SSB, med 2015 som basisår (2015=100). Som ung gründer hjelper KPI deg å forstå økninger i kostnader, planlegge bedre og ta informerte valg om alt fra budsjett til lønnsjustering. Selv om KPI ikke alltid fanger opp alle utgifter, er det fortsatt den viktigste rettesnoren for å se hvor mye prisene øker i Norge. Når du har et klart bilde av prisutviklingen, står du sterkere både ved forhandlinger og i ditt daglige arbeid som bedriftseier.