Kreditorgrad

Kreditorgrad (også kalt “leverandørgjeldsgrad”) er et nøkkeltall som sier noe om hvor stor del av bedriftens inntekter som er bundet opp i ubetalte leverandørfakturaer. Dette tallet gir en indikasjon på hvor raskt du betaler regningene dine, og om du risikerer å få forfalte fakturaer.

Hva er Kreditorgrad?

Kreditorgrad viser forholdet mellom leverandørgjeld og årlige salgsinntekter. Den beregnes slik:

Kreditorgrad = (Leverandørgjeld × 12) ÷ Totalinntekt

• Leverandørgjeld: Alt du skylder leverandørene dine på et bestemt tidspunkt.
• Totalinntekt: Normalt den årlige omsetningen (f.eks. samlet salgsinntekt på 12 måneder).

En kreditorgrad på for eksempel 0,9 betyr at den ubetalte leverandørgjelden din tilsvarer 0,9 ganger en måneds omsetning.

Hva er “normalt” område for Kreditorgrad?

– Mellom 0,8 og 1,0: Anses ofte som et sunt nivå for selskaper som kjøper inn varer eller tjenester på kreditt. Du betaler i tide, men samtidig bruker du betalingsfristen fornuftig.
– Over 1,0: Kan tyde på at du har manglende betalingsevne eller at for mange fakturaer er forfalt med mer enn 30 dager. Dette kan føre til gebyrer, renter, betalingsanmerkninger og svekket forhold til leverandørene.
– Under 0,8: Betyr at du betaler svært raskt. Det kan være positivt for leverandørforholdet, men du kan dermed gå glipp av noe av den “gratis” kredittiden du har fremforhandlet.

Hvorfor er Kreditorgrad viktig?

1. Likviditetsstyring
   – Dersom kreditorgraden stiger over 1,0, kan det indikere at du ikke har nok penger til å betale leverandørene dine i tide. Det kan skade virksomheten på sikt.

2. Forhold til leverandører
   – Betaler du konsekvent for sent, kan leverandørene miste tillit til deg. Du risikerer å få dårligere vilkår eller i verste fall problemer med videre leveranser.

3. Risiko og finansiering
   – En høy kreditorgrad kan bety at du (ubevisst) bruker leverandørgjelden som “finansiering”. I små bedrifter med stram økonomi kan det bli risikabelt å basere seg for mye på utsatte betalinger.

Eksempel

Si at du står i gjeld til leverandørene dine for 150.000 kroner i dag. Årsomsetningen til bedriften din er 2,25 millioner kroner. Da kan du regne ut:

1. Leverandørgjeld × 12 = 150.000 × 12 = 1.800.000
2. 1.800.000 ÷ 2.250.000 ≈ 0,8

En kreditorgrad på 0,8 faller innenfor det mange anser som et ideelt område for kredittkjøp. Du betaler leverandørene dine relativt raskt, men utnytter likevel den avtalte betalingsfristen.

Slik holder du kontroll på Kreditorgrad

1. Regnskapsprogram/økonomisystem
   – De fleste systemer gir deg oversikt over hvor mye du skylder og til hvem. Følg jevnlig med på summen av ubetalte leverandørfakturaer.
2. Automatiske påminnelser
   – Sett opp rutiner for å varsle deg om fakturaer som nærmer seg forfall. På den måten unngår du at betalingen glipper.
3. Analyser trender
   – Øker kreditorgraden over tid og begynner å nærme seg 1,2 eller 1,3? Sjekk hva som skjer: Har du hatt uforutsette utgifter? Er det kundenes betalinger som er forsinket (høye kundefordringer)?
4. Se på gjennomsnittlig kredittid for leverandører
   – Ønsker du å vite hvor mange dager du i praksis bruker på å betale? Da kan du også se på “Gjennomsnittlig kredittid for leverandører (dager)”, som er et beslektet nøkkeltall.

Mulige fallgruver

• Høy Kreditorgrad som vane: Du kan risikere høye forsinkelsesrenter, gebyrer og i verste fall betalingsanmerkninger.
• For lav Kreditorgrad: Selv om det sjelden er kritisk å betale før forfall, kan det binde opp unødvendige midler du heller kunne brukt til andre deler av driften, så lenge du ikke risikerer renter og gebyrer.

Oppsummering

Kreditorgrad er en viktig indikator på hvor effektivt du håndterer regningene dine og om virksomheten din risikerer å ha mange forfalte fakturaer. Et nivå mellom 0,8 og 1,0 kan tyde på god balanse: Du betaler i rimelig tid, men drar fortsatt nytte av kredittiden. Når kreditorgraden overstiger 1,0, bør du se nærmere på likviditeten din og vurdere tiltak for å bedre cash-flow.

For en ung gründer er Kreditorgrad et nyttig tall å følge med på sammen med andre likviditetsnøkkeltall, som for eksempel Debitorgrad og Likviditetsgradene (1, 2, og 3). Det gir en bedre forståelse av betalingsstrømmene i bedriften og hvordan du kan optimalisere rutinene dine for å unngå unødvendige kostnader og stress.