Hva er Kurs/fortjeneste-forholdet (P/E)?
Kurs/fortjeneste-forholdet, ofte kalt P/E, hjelper deg å forstå hvor mye du betaler for selskapets fortjeneste når du kjøper én aksje. Du deler aksjekursen (P) på fortjenesten per aksje (E). For eksempel, hvis aksjen koster 40 kroner og fortjenesten er 2 kroner per aksje, blir P/E = 20.
Dette tallet brukes av investorer fordi det raskt gir et inntrykk av hvor “dyr” eller “rimelig” aksjen er i forhold til selskapets inntjening. Tenk deg at du driver en liten nettbutikk og vurderer å hente investorer: I en slik prosess vil potensielle investorer gjerne se på P/E for å avgjøre om prisingen av selskapet ditt er fornuftig.
Historisk vs. fremtidig P/E
• Historisk P/E (TTM – “Trailing Twelve Months”): Baserer seg på de siste 12 måneders faktiske regnskapstall.
• Fremtidig (Forward) P/E: Baserer seg på hva man forventer selskapet vil tjene i de neste kvartalene. Denne kan svinge mye, siden estimater for fremtidig inntjening ofte er usikre.
Hva er “lav” eller “høy” P/E?
Det finnes ingen fasit på hva som regnes som lavt eller høyt, men det finnes noen tommelfingerregler:
• En P/E under 10–15 blir ofte sett på som relativt lav.
• En P/E over 20–30 blir ofte sett på som høy.
På Oslo Børs har P/E historisk ofte ligget rundt 12–14 i snitt, men dette varierer med tid, konjunkturer og bransjer. Et ungt, raskt voksende selskap (for eksempel innen teknologi) kan ha svært høy P/E fordi investorene forventer stor vekst.
Sektor og sammenligning
P/E gir mest mening når du sammenligner selskaper i samme bransje.
• Teknologi- og vekstselskaper: Ofte høyere P/E på grunn av forventet inntjening i fremtiden.
• Bank, industri og mer stabile sektorer: Ofte lavere P/E fordi inntjeningen er mer forutsigbar.
Hvis et selskap ikke tjener penger i det hele tatt (negativt resultat), blir P/E ulogisk eller “null”. Da ser man heller på for eksempel pris/omsetning (P/S).
Virkelige eksempler og situasjoner
Tenk deg at du vil investere 10 000 kroner i et selskap. Ser du at selskapet har en P/E på 30, kan det bety at du betaler en relativt høy pris for selskapets nåværende fortjeneste – men kanskje tror markedet at selskapet vil vokse raskt. Om du ser en P/E på 8, kan det appellere til deg som synes aksjen virker “billig,” men det kan også skyldes lav vekst eller andre utfordringer i selskapet.
Vanlige misforståelser
-
“P/E er alt du trenger å vite”
P/E er kun én brikke. Man bør også se på selskapets omsetning (P/S), bokført verdi (P/B), gjeldsgrad, kontantstrøm og vekstutsikter. -
“Høy eller lav P/E er entydig positivt eller negativt”
Høy P/E kan bety stort vekstpotensial eller at aksjen er overvurdert. Lav P/E kan bety at noe er underpriset eller at selskapet har problemer. Du må se på helheten. -
“P/E fungerer alltid”
Har bedriften negativ fortjeneste, fungerer ikke P/E. Mange unge selskaper er i en vekstfase og har ikke overskudd ennå. Da kan andre nøkkeltall være mer passende.
Hvordan du kan bruke dette i egen bedrift
Skal du hente investorer, blir P/E interessant dersom selskapet ditt har positiv inntjening. En oversiktlig og korrekt føring av regnskapet i et godt regnskapsprogram eller økonomisystem vil gjøre det enklere å vise investorene nøyaktig inntjening per aksje. Er du selv på jakt etter investeringer i andres selskaper, kan P/E være et raskt verktøy for å vurdere om du betaler for mye eller for lite for den fortjenesten selskapet genererer.
Oppsummering
• Utregning: P/E = Aksjekurs ÷ Fortjeneste per aksje.
• Bransjevariabler: Teknologiselskaper kan ha høy P/E, banker ofte lavere.
• Ingen absolutt fasit: Under 10–15 oppfattes ofte som lavt, over 20–30 som høyt, men dette avhenger av kontekst.
• Historisk vs. fremtidig: P/E kan baseres på historiske tall eller forventet fremtidig inntjening.
• Suppler: Bruk P/E sammen med andre tall (P/S, P/B, gjeldsgrad, kontantstrøm, osv.) for en helhetlig verdivurdering.
Bruk P/E som en rask forenkling, men sørg alltid for å dykke dypere i tallene for å unngå overraskelser.