Likviditetsgrad 2

Likviditetsgrad 2 er et nøkkeltall som hjelper deg å se om bedriften din har nok raske penger tilgjengelig til å dekke kortsiktige regninger og utgifter – uten å måtte hente verdier fra varelageret. For en ung gründer kan dette være avgjørende for å unngå akutte cashflow-kriser.

Hva er Likviditetsgrad 2?

• Likviditetsgrad 2 regnes ut slik:
(Omløpsmidler – Varelager) / Kortsiktig gjeld

• «Omløpsmidler» betyr ting i bedriften som raskt kan gjøres om til kontanter, som bankinnskudd, utestående kundefordringer og lignende.
• «Varelager» trekkes fra fordi det kan være mer usikkert og tregere å selge.
• «Kortsiktig gjeld» er gjeld som forfaller innen ett år, som husleie, lønn, skatter osv.

En vanlig tommelfingerregel er at Likviditetsgrad 2 bør være minst 1. Samtidig understreker enkelte kilder (som Wikipedia) at dette ikke er en absolutt fasit for alle bedrifter: situasjonen kan variere avhengig av bransje, sesongsvingninger og hvor raskt kundene betaler.

Hvorfor er dette viktig for deg?

Når du har startet din første bedrift, er det lett å bli overveldet av mange tall og begreper. Likevel er det viktig å forstå Likviditetsgrad 2 fordi:

  1. Du slipper å bekymre deg for plutselige betalingsproblemer.
  2. Banker og investorer ser ofte på dette tallet for å vurdere om du kan håndtere renter, avdrag og andre løpende kostnader.
  3. Høy varelagerverdi kan gi et glansbilde av god likviditet (for eksempel i Likviditetsgrad 1), men i praksis får du ikke nødvendigvis solgt varene raskt.
  4. Manglende kontroll kan i verste fall føre til betalingsproblemer eller konkurs. Historisk sett faller gjerne likviditetsgraden før en bedrift går overende.

Praktisk eksempel

La oss si at bedriften din har:

  • 100 000 kroner i bankkontoer og utestående kundefordringer
  • 40 000 kroner i varer på lager
  • 120 000 kroner i kortsiktig gjeld (regninger, lønn, mva-krav osv.)

Da blir Likviditetsgrad 2 slik:
(100 000 – 40 000) / 120 000 = 60 000 / 120 000 = 0,5

Her er tallet under 1. Det betyr at du ikke kan dekke all kortsiktig gjeld ved hjelp av de mest tilgjengelige midlene, uten å først selge deler av varelageret. Dette kan bli utfordrende hvis kundene dine betaler sent eller hvis det dukker opp ekstra regninger.

Vanlige misforståelser

• “Jeg har masse varer på lager, så likviditeten er topp.”
– Varelager kan være vanskelig å selge raskt, og ofte får man ikke ønsket pris. Likviditetsgrad 2 tar høyde for at varelageret er mindre tilgjengelig.

• “Likviditetsgrad 2 er eneste sannhet.”
– Selv om Likviditetsgrad 2 er nyttig, gir den ikke hele bildet. For eksempel kan en bedrift med svært rask kundeinnbetaling likevel ha en lav formell likviditetsgrad. Følg derfor også med på faktisk kontantstrøm.

• “Hvis tallene ser gode ut, er alt i orden.”
– Generelt bør du følge med på hvordan likviditetsgraden utvikler seg over tid. Hvis den plutselig faller, kan det signalisere at du får trøbbel med å betale regningene.

Hvordan bruke dette i bedriften?

  1. Sjekk tallene i regnskapsprogrammet ditt regelmessig. Hold oversikt over bankbeholdning, kundefordringer og varelager.
  2. Ha gode faktureringsrutiner: Send ut fakturaer raskt og følg opp kunder som betaler sent.
  3. Vurder behovet for å redusere varelageret for å frigjøre penger.
  4. Planlegg betalingen av regninger slik at du unngår å la mye forfalle samtidig.
  5. Følg utviklingen over tid: Synkende likviditetsgrad kan være et varselsignal.

Kort oppsummert

Likviditetsgrad 2 er et enkelt, men viktig nøkkeltall som viser i hvilken grad du kan betale kortsiktige regninger uten å selge unna varelageret. Tommelfingerregelen er at den bør ligge rundt 1 eller høyere, men husk at dette tallet varierer med bransje og betalingstempo. Ingen enkelt nøkkeltall forteller hele historien, så kombiner alltid bruken av Likviditetsgrad 2 med praktisk oppfølging av faktiske kontantstrømmer og lagerstyring. Slik bygger du en sunn økonomisk hverdag som ny gründer.

likviditetsgrad likviditet nøkkeltall regnskap

Relaterte artikler