Makroøkonomi høres kanskje stort og komplisert ut, men tenk på det som et fugleperspektiv på økonomien. I stedet for å se på én enkelt bedrift eller én person (som i mikroøkonomi), ser makroøkonomi på hele landets eller verdens økonomi under ett. Den tar for seg ting som arbeidsledighet, rente, inflasjon, bruttonasjonalprodukt (BNP) og hvor mye et land handler med andre land.
Forskjellen mellom makroøkonomi og mikroøkonomi
- Mikroøkonomi ser på økonomiske valg hos enkeltpersoner eller bedrifter. For eksempel hvordan du setter pris på t-skjortene dine eller hvordan du vurderer lønnsomheten i butikken.
- Makroøkonomi ser på hele bildet. Det handler om alt fra hvor mye Norge produserer totalt sett (BNP), hvor mange som er i jobb, hvor mye penger som er i omløp, og hvordan handel med andre land fungerer.
Begge delene påvirker deg som gründer. Du tar «små» valg for bedriften din (mikro), men samtidig blir du påvirket av de «store» økonomiske kreftene utenfor din kontroll (makro).
Bruttonasjonalprodukt (BNP)
BNP er kort sagt den totale verdien av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av ett år. Hvis BNP øker, betyr det vanligvis at økonomien vokser og at folk flest har mer penger å bruke. Det kan føre til at du kan selge flere t-skjorter, eller at du får lettere tilgang til nye kunder og samarbeidspartnere. Hvis BNP faller, kan etterspørselen bli lavere, og du må kanskje tenke nytt om prisene dine eller utgiftene du har.
Norges Bank og renter
I Norge har vi Norges Bank som passer på det vi kaller styringsrenten. Renter er på en måte «leieprisen» du betaler for å låne penger. Hvis renten går opp, blir det dyrere å låne, og da kan du få høyere kostnader hvis du trenger et bedriftslån. Går renten ned, blir det billigere å låne, men du får også lavere avkastning på eventuelle sparekontoer. Norges Bank jobber også for at prisene i Norge ikke skal stige for fort (inflasjon), og de forvalter Statens pensjonsfond utland (populært kalt «Oljefondet»).
Makroøkonomi i politikk og samfunnsdebatt
En stor del av den politiske debatten handler om makroøkonomiske temaer, som arbeidsledighet, skatter, sysselsetting og hvordan vi skal ta vare på en voksende eldrebefolkning. Når politikerne diskuterer disse temaene, påvirker det rammene for hvordan du driver firmaet ditt – enten det handler om støtteordninger, avgifter eller muligheter for å hente inn arbeidskraft.
Økonomiske teorier på makronivå
Når økonomer snakker om hvorfor økonomien går opp eller ned, henter de ofte inspirasjon fra forskjellige retninger:
- Keynesiansk økonomi: Mener at staten bør styre hvor mye penger folk har å bruke (etterspørsel), for eksempel gjennom offentlige utgifter og skatter. Da kan man bekjempe arbeidsledighet i dårlige tider.
- Nyklassisk/tilbudsside: Fokuserer mer på at markedet selv vil justere pris og produksjon, og at staten bør gripe inn minst mulig. Her er ideen at «tilbud og etterspørsel» finner riktig balanse av seg selv.
I praksis blander ofte politikere elementer fra begge retninger, avhengig av situasjonen i økonomien.
Eksempel fra hverdagen
La oss si at du driver en nettbutikk som selger t-skjorter. Plutselig stiger prisene på bomull på verdensmarkedet (for eksempel på grunn av inflasjon eller økt etterspørsel). Dette er et resultat av forhold i den globale økonomien, altså makroøkonomi. Du må da betale mer for råvarene, noe som gjør at du kanskje må sette opp prisen på t-skjortene. Kundene dine merker prisøkningen, og noen av dem vil kanskje kjøpe færre t-skjorter på grunn av høyere pris. Slik påvirker makroøkonomiske endringer deg i hverdagen.
Vanlige misforståelser
- «Makroøkonomi gjelder ikke for små bedrifter.»
– Det er feil, for alt fra rentenivå til statlige støtteordninger henger tett sammen med makroøkonomien. - «Jeg trenger ikke å følge med på nyheter om økonomi.»
– Litt innsikt i renteendringer, arbeidsledighet og inflasjon kan hjelpe deg å planlegge smartere. Du får en idé om når du bør investere, og når du bør være mer forsiktig.
Hvordan bruke makroøkonomi i bedriften din
- Følg med på signaler fra myndighetene: Hvis de varsler at renten skal opp, vurder om du bør sikre deg lån nå eller vente.
- Prisstrategi: Hvis råvareprisene eller kostnadene dine øker, kan det være lurt å justere prisene. Vær forberedt på hvordan kundene dine kan reagere.
- Planlegg budsjetter og investeringer: Hvis økonomien i Norge er på vei inn i en nedgangskonjunktur (at alt går litt tråere), kan det være lurt å vente med de største investeringene.
Oppsummering
Makroøkonomi ser på «hele bildet» av økonomien, der store faktorer som BNP, renter, inflasjon og arbeidsledighet påvirker deg som driver en bedrift – uansett størrelse. Ved å forstå litt om hvordan disse større kreftene fungerer, kan du ta bedre beslutninger om alt fra prissetting til investeringer. Du trenger ikke bli ekspert, men et overblikk over makroøkonomien kan hjelpe deg å styre sjappa di på en mer fornuftig måte.