Oppbudsbegjæring

En oppbudsbegjæring er en formell måte for et selskap å melde seg selv konkurs på. Dette innebærer at selskapet selv sier fra til tingretten om at «vi klarer ikke betale regningene våre lenger, og eiendelene våre dekker ikke gjelden». Nedenfor får du en enkel, men grundig forklaring av hva oppbudsbegjæring er, hvorfor det brukes, og hvordan du som ung gründer bør forholde deg til dette emnet.

1. Enkel definisjon

Når et selskap leverer en oppbudsbegjæring, betyr det at selskapet «melder seg selv konkurs». Det skjer fordi lederne (styret) mener at selskapet er insolvent. Insolvens betyr at:

1. Selskapets eiendeler ikke er nok til å dekke all gjeld (insuffisiens).
2. Selskapet ikke kan betale regningene sine ved forfall (illikviditet), uten håp om bedring med det første.

Hvis disse to forholdene er varige, er virksomheten insolvent, og styret er pliktig til å begjære oppbud.

2. Hvem har ansvar for å begjære oppbud?

I et aksjeselskap skal styret hele tiden følge med på at økonomien er forsvarlig. Dersom styret skjønner at selskapet er insolvent, må det komme en felles avgjørelse (styrevedtak) om å levere en oppbudsbegjæring. Merk at én person med signaturrett ikke kan gjøre dette alene – det er styrets flertall som må stå bak vedtaket.

3. Hva skjer når du begjærer oppbud?

1. Styret sender inn en formell begjæring til tingretten, ofte sammen med:
   – Firmaattest
   – Oversikt over kreditorer og eventuell sikkerhetsstillelse
   – Liste over selskapets eiendeler
   – Siste regnskap
   – Styremøteprotokoll fra avgjørelsen om oppbud

2. Tingretten vurderer om vilkårene for insolvens er oppfylt.
3. Dersom de er det, åpner retten konkurs og oppnevner en bostyrer (som regel en advokat).
4. Fra konkursåpning mister styret og daglig leder råderetten over selskapets eiendeler. Bostyrer skal selge eller forvalte eiendeler for å dekke kreditorenes krav.

Viktig å merke seg

• Et aksjeselskap som selv begjærer oppbud, er fritatt for sikkerhetsstillelse og saksomkostninger for selve konkursbehandlingen.
• Både styret, daglig leder og andre involverte må bistå bostyrer med nødvendig dokumentasjon og informasjon om selskapets økonomi.
• Revisor og regnskapsfører er også pliktige til å gi fra seg alt regnskapsmateriale som trengs.
• I enkelte tilfeller kan det bli aktuelt med konkurskarantene hvis man mistenker lovbrudd eller uforsvarlig drift.

4. Eksempel fra virkeligheten

La oss si du har et lite aksjeselskap som selger klær på nett. Du merker etter hvert at inntektene ikke dekker kostnadene i lengden, og på grunn av dårlige salgstall har du ikke råd til å betale leverandører eller ansatte. Styret gjør en grundig vurdering, og det viser seg at selskapet ikke kommer til å klare seg videre. Da må styret – gjennom et formelt, felles styrevedtak – sende inn en oppbudsbegjæring til tingretten. Når retten åpner konkurs, overtar bostyrer videre kontroll over selskapets eiendeler.

5. Ofte misforståtte punkter

1. Personlig ansvar
   – Som aksjonær i et aksjeselskap er du normalt beskyttet mot å dekke selskapets gjeld. Men unnlater styret å begjære oppbud når det er tydelig insolvent, kan styremedlemmer i verste fall risikere erstatningsansvar.

2. Rekonstruksjon
   – Oppbudsbegjæring betyr ikke alltid at alt håp er ute. Dersom selskapet egentlig er levedyktig, men har midlertidige problemer, kan styret vurdere rekonstruksjon (gjeldsforhandlinger). Dette må skje før insolvensen blir for alvorlig.

3. Styrets vedtak
   – Det holder ikke at én person i styret tegner signatur. Flertallet i styret må fatte beslutningen.

6. Hvordan unngå oppbud?

For mange gründere er det lurt å fokusere på løpende og nøyaktig regnskapsføring. Da ser du tidlig tegn på at noe er galt. Bruk et fornuftig og oversiktlig økonomisystem eller regnskapsprogram, og følg med på inntekter, utgifter og kontantstrøm. Oppsøk hjelp før det er for sent, for eksempel fra rådgivere i banken eller andre økonomiske eksperter.

7. Oppsummering

• Oppbudsbegjæring er selskapets egen konkursbegjæring – aktuelt når selskapet er insolvent.
• Styret har ansvaret for å følge med på økonomien og for å sende inn oppbudsbegjæringen.
• Tingretten åpner konkurs hvis insolvensen er bekreftet, og bostyrer tar over selskapets eiendeler.
• Et aksjeselskap som selv begjærer oppbud, slipper vanligvis sikkerhetsstillelse og kostnadsansvar for selve konkursbehandlingen.
• Det er mulig å se på alternative løsninger som rekonstruksjon før man ender opp i konkurs.

For en ung gründer er det viktig å vite at rask handling kan forhindre større tap og potensielle erstatningsansvar. God styring og regnskap kan ofte være nøkkelen til å unngå (eller i hvert fall begrense) alvorlige økonomiske problemer. Lykke til med driften!