Hva er priselastisitet?
Priselastisitet handler om hvor mye salget av et produkt eller en tjeneste endrer seg når prisen justeres. Med andre ord måler det hvor følsom etterspørselen er for en prisendring. Formelt sett defineres priselastisitet som:
eᵖ = (Prosentvis endring i etterspurt mengde) / (Prosentvis endring i pris)
Som regel blir tallet negativt, fordi etterspørselen vanligvis faller når prisen øker, og omvendt. Enkelte spesielle varer – som Veblen-goder (luksusvarer) og Giffen-goder (særegne basisvarer) – kan imidlertid ha positiv elasticitet.
Hvorfor er det viktig for gründere?
For en nystartet bedrift kan priselastisitet:
- Gi en pekepinn på hvordan kundene reagerer når du justerer prisen.
- Hjelpe deg med å estimere hvorvidt en prisøkning vil redusere salget for mye, eller om omsetningen faktisk kan øke.
- Støtte deg i planlegging av kampanjer eller rabatter, fordi du får innsikt i prisfølsomheten i markedet.
I enkelte mikroøkonomiske analyser kan du maksimere inntekten din ved å sette prisen slik at priselastisiteten er nøyaktig -1 (såkalt nøytral elastisitet). Dette er imidlertid en teoretisk tilnærming, og du bør også ta hensyn til merkevarebygging, kundetilfredshet og konkurrentmarked.
Kort historikk
Økonomen Alfred Marshall var den første som formelt beskrev etterspørselens priselastisitet i 1890 i boken «Principles of Economics». Siden den gang har begrepet blitt et av de mest sentrale verktøyene innen mikroøkonomi. Også i dag brukes dette konseptet til å analysere effekten av priser, skatter og andre markedsfaktorer – noe som er særlig relevant når du som gründer skal vurdere økonomiske beslutninger på sikt.
Slik regner du det ut
- Finn prisendringen i prosent.
– Eksempel: 100 kr til 120 kr er en økning på 20 %. - Finn endringen i antall solgte enheter i prosent.
– Eksempel: 200 stk. til 150 stk. er en nedgang på 25 %. - Del mengdeendringen på prisendringen og legg til et negativt fortegn:
– (25 % / 20 %) = 1,25 → med minus blir det -1,25.
Tallet -1,25 betyr at etterspørselen er elastisk, ettersom det er mindre enn -1. Hadde du fått et tall mellom 0 og -1, hadde det vært uelastisk. Treffer du nøyaktig -1, er elastisiteten nøytral.
Videre fordypning
Ønsker du å gå mer i dybden, finnes det mer avanserte metoder:
- Punktpriselastisitet (bruker derivasjon for svært små endringer).
- Bueelastisitet (beregner et gjennomsnitt over et intervall).
Disse metodene er nyttige når du vil ha mer presise estimater, for eksempel før du lanserer nye produkter eller gjør større prishopp.
Praktiske tips for deg som gründer
- Start i det små
– Gjør en forsiktig prisjustering. Bruk et regnskapsprogram eller et økonomisystem for å spore salgstallene. - Vurder kundesegment og konkurranse
– Hvor lett er det for kundene å bytte til noen andre? Hvis de har mange alternativer, kan det tyde på høy priselastisitet. - Følg med på trender over tid
– Etterspørselen endrer seg ofte når nye konkurrenter eller substitutter dukker opp. - Husk at teori og praksis kan variere
– Selv om -1 i teorien kan gi maksimal inntekt, må du se helhetlig på kunderelasjoner, merkevare og lønnsomhet. - Skatte- og avgiftsspørsmål
– Priselastisitet brukes også i offentlige analyser for å forstå hvordan avgifter påvirker tilbud og etterspørsel. Dette blir relevant dersom du selger et produkt som kan bli særlig påvirket av avgifter (alkohol, tobakk, sukker, osv.).
Oppsummering
Priselastisitet er et kraftig verktøy for å forutsi hvordan endringer i prisen kan påvirke salget og inntektene. Ved å starte med en enkel prosentberegning, får du en grunnleggende forståelse av markedsresponsen på prisjusteringer. I mer avanserte tilfeller kan du benytte punkt- eller bueelastisitet for å få enda mer presise tall. Husk imidlertid å kombinere dette med kvalitativ innsikt om marked, merkevare og konkurrenter. Da står du godt rustet til å gjøre kloke, lønnsomme og gjennomtenkte beslutninger for bedriften din. Lykke til!