Hva er et regnskapsår?
Et regnskapsår er den perioden du fører regnskapet ditt for. For de aller fleste bedrifter i Norge følger regnskapsåret kalenderåret, altså fra 1. januar til 31. desember. Tenk på det litt som et skoleår for bedriften din: Du holder orden på alle inntekter og utgifter i denne faste tidsrammen, og ved årets slutt har du en helhetlig oversikt.
Unntak fra Finansdepartementet
I noen få tilfeller kan Finansdepartementet gjøre unntak fra at regnskapsåret skal følge kalenderåret, men dette er ganske sjeldent. De aller fleste bedrifter bruker fremdeles 1. januar til 31. desember.
Regnskapsår i en ny bedrift
Hvis du starter bedriften din en annen dato enn 1. januar, kan det første regnskapsåret bli kortere eller lengre enn 12 måneder. Likevel kan et regnskapsår aldri være lenger enn 18 måneder (1,5 år). Dette gjelder også hvis du skal avvikle bedriften din og ønsker å avslutte regnskapet i løpet av en spesiell periode.
Et eksempel
La oss si at du starter bedriften din i november. I stedet for å bare føre regnskap for to måneder (november og desember), kan du velge å la regnskapsåret fortsette til 31. desember året etter. Da blir regnskapsåret for den perioden totalt 14 måneder.
Et enkelt eksempel på regnskapsår
Se for deg at du driver en liten nettbutikk. Du noterer alle inntekter (alt du selger) og utgifter (f.eks. varer du kjøper inn, frakt, markedsføring) i perioden du har valgt som regnskapsår. Når denne perioden er omme, oppsummerer du alle transaksjonene i et årsregnskap. På den måten ser du tydelig om du gikk i overskudd eller underskudd.
Relaterte begreper
- Årsregnskap: Oppsummeringen av alt som har skjedd i regnskapsåret. Vanligvis består det av resultatregnskap, balanse og eventuelle noter.
- MVA-termin: Merverdiavgift (moms) rapporterer du ofte flere ganger i løpet av et år. Selv om du gjør dette i mindre perioder, er det årlige regnskapet avgjørende for å forstå økonomien i bedriften din.
- Bokføring: Selve prosessen og rutinen med å registrere inntekter og utgifter. God bokføring gjør det lett å lage et korrekt årsregnskap.
Vanlige misforståelser
-
“Jeg kan bare endre regnskapsåret når jeg vil.”
Du kan starte bedriften din når som helst, og tilpasse det første regnskapsåret, men det kan ikke være lenger enn 18 måneder. For de fleste bedrifter gjelder fortsatt 1. januar til 31. desember. -
“Jeg kan utelate transaksjoner og ta dem neste år.”
Nei, du må ta med alle inntekter og utgifter i samme periode som de faktisk oppstår for å få korrekte tall og unngå problemer med myndighetene. -
“Regnskapsåret er bare viktig for å betale skatt.”
Skatt er en viktig del, men regnskapsåret gir deg også et fullstendig bilde av hvordan bedriften din utvikler seg. Dette er avgjørende når du skal ta smarte beslutninger.
Hvordan bruke dette i din bedrift
- Før regnskapet jevnlig: Da blir det mye enklere å vite at alle transaksjoner er med i riktig periode.
- Skap en rutine: Sett av tid fast, for eksempel hver uke eller måned, til å oppdatere regnskapet.
- Vær obs på oppstart og avvikling: Skal du starte i august eller november, husk at du kan forlenge det første regnskapsåret, men maks opp til 18 måneder.
- Oppsummer og rapporter: Ved årsavslutning får du alt oppsummert i et årsregnskap, og du har kontroll når du skal levere tall til myndighetene.
Oppsummering
Regnskapsåret er en fast periode der du holder styr på alle inntekter og utgifter. Som regel er det 12 måneder, fra 1. januar til 31. desember, men særlig for nye bedrifter kan det første regnskapsåret være kortere eller lenger – men aldri mer enn 18 måneder. Dette gir deg full oversikt over økonomien i bedriften din, og hjelper deg med å rapportere riktige tall og ta gode beslutninger. Enkelt og greit som et skoleår for firmaet, men med mulighet for litt fleksibilitet når du begynner eller skal avslutte driften.