Regnskapsperiode

En regnskapsperiode er en avgrenset tidsperiode (for eksempel en uke, en måned, et kvartal eller et helt år) der du fører og analyserer regnskapet. Hensikten er å gi et klart bilde av bedriftens inntekter og utgifter i løpet av akkurat dette tidsrommet. På den måten kan du lettere avdekke muligheter og utfordringer før året er omme.

Hvorfor dele opp i regnskapsperioder?

Bedre styring: Du kan oppdage hvor pengene forsvinner og ta grep i sanntid, i stedet for å vente til året er slutt.
Klar rapportering: Med tydelig avgrensede perioder er det enklere å lage rapporter til investorer, långivere og myndigheter.
Mulighet for parallell oppfølging: Flere perioder kan “løpe” samtidig. For eksempel kan du følge både månedlige og kvartalsvise tall parallelt hvis du ønsker et dypdykk i tallene hver måned, samtidig som du ser helhetlig utvikling kvartalsvis.

Vanlige varigheter for regnskapsperiode

  1. Kalenderår (1. januar – 31. desember):
    Den vanligste formen for regnskapsperiode i Norge.
  2. Avvikende regnskapsår:
    Dersom bedriften følger en bestemt sesong (som et skianlegg), kan du søke hos myndighetene om å ha en annen start- og sluttdato (for eksempel fra juli ett år til juni neste år).
  3. Nyoppstartet bedrift:
    Har du nettopp registrert selskapet i november, kan du slå sammen de siste månedene av dette året med neste kalenderår, slik at første regnskapsår kan være inntil 18 måneder. Det gir ofte en smidigere oppstart.

Viktige prinsipper i en regnskapsperiode

I et moderne regnskap er to prinsipper særlig viktige:

  1. Inntektsføringsprinsippet (Revenue Recognition Principle):
    Du bokfører inntekter når de faktisk er tjent, ikke nødvendigvis når betalingen kommer inn. Selger du på kreditt, fører du inntekten i samme periode som du leverer varen eller tjenesten, og registrerer en fordring i regnskapet.

  2. Matching-prinsippet (Sammenstillingsprinsippet):
    Utgifter skal plasseres i samme periode som inntektene de relaterer seg til. Kjøper du en dyr maskin, bør kostnadene fordeles over maskinens levetid (avskrivning), i stedet for å bokføre hele summen første dag.

Forskuddsbetaling og periodisering

Dersom du mottar betaling på forskudd før du faktisk har levert en vare eller tjeneste, skal du bokføre dette som utsatt inntekt (også kalt “deferred revenue”). Først når varen eller tjenesten er levert, blir pengene en faktisk inntekt.

Avslutning av en regnskapsperiode

Når en periode er over, må du gjøre såkalte “closing entries”. Det betyr at alle føringer, justeringer og periodiseringer for den aktuelle perioden skal være på plass før du publiserer (eller bruker) de endelige tallene. I praksis kan denne prosessen ta noe tid, og det er heller ikke uvanlig at du begynner en ny periode samtidig som du avslutter den forrige.

Fordeler og mulige ulemper

Fordeler:
– Mer nøyaktig oversikt over økonomien
– Tidlig varsling om problemer (høye kostnader, lave inntekter)
– Bedre mulighet til å sammenligne ulike deler av året og se trender

Ulemper:
– Hyppige perioder (for eksempel hver måned) kan skape ekstra arbeid med bokføring og rapportering
– Mer detaljert oppfølging krever gode rutiner og noe tid
– Du må kanskje ha flere systemer eller arbeidsrutiner for å håndtere parallelt løpende perioder

Oppsummering

En regnskapsperiode deler bedriftens økonomi opp i praktiske tidsrom. Du får tydelige rapporter om hvordan det går, du kan oppdage feil eller forbedringspunkter raskt, og du vet nøyaktig når du tjener penger og når utgiftene løper fra deg. For nyoppstartede virksomheter kan første regnskapsår vare inntil 18 måneder, og sesongbedrifter kan søke om å ha avvikende regnskapsår for å få et mer presist bilde av driften. Husk at hyppig periodisering gir mer innsikt, men også krever ekstra innsats i bokføringen. Pass på å følge både inntektsførings- og matching-prinsippet – da får du et realistisk og nyttig regnskap som gir et solid grunnlag for å styre bedriften videre.

regnskapsperiode bokføring økonomi

Relaterte artikler