Hva er reskontro?
“Reskontro” kan høres komplisert ut, men betyr ganske enkelt at du har en egen “underkonto” i regnskapet for hver kunde, leverandør – og eventuelt for ansatte eller andre formål. På den måten ser du tydelig hvem som skylder deg penger (f.eks. kunder), og hvem du skylder penger (f.eks. leverandører). Ordet kommer fra det italienske “riscontro,” som betyr “sammenligning” eller “kontroll,” noe som passer godt med hvordan reskontro brukes.
Hvorfor bruker man reskontro?
- Detaljert oversikt:
Med en egen underkonto for hver kunde eller leverandør ser du nøyaktig hva som er fakturert, betalt eller fortsatt utestående. - Lovpålagt:
Ifølge norsk regelverk må du kunne produsere en kunde- og leverandørspesifikasjon minst én gang i kvartalet. Det betyr at du må dokumentere nøyaktig hvem du handler med, og hvor mye som er ubetalt. Dette sikrer at regnskapet er ryddig og etterprøvbart. - Forenkler bokføring og oppfølging:
Siden du bokfører hver transaksjon på riktig underkonto, unngår du rot og forvirring. Du slipper å lete gjennom én stor liste – du kan heller gå til rett kunde eller leverandør med én gang. - Revisjon og kontroll:
Skattemyndigheter og revisor kan be deg vise spesifikasjoner for kunder eller leverandører. Har du reskontro, er det lett å bekrefte at alle transaksjoner er riktige, og at ingen fakturaer er glemt. - Avstemming av regnskap:
Du kan avstemme (sammenligne) det du har bokført mot kontoutdrag fra leverandøren eller betalinger fra kunder. Da finner du raskt eventuelle feil eller manglende poster.
Lovkrav i praksis
- Du bokfører vanligvis salget på konto 1500 (kundefordringer) for kunder, og kjøp på konto 2400 (leverandørgjeld) for leverandører.
- Men norsk lov krever at du ikke kan føre direkte på 1500 eller 2400 uten å spesifisere hvilken kunde (kundereskontro) eller leverandør (leverandørreskontro) det gjelder.
- Du må kunne legge fram en oversikt (kunde- og leverandørspesifikasjon) minst en gang i kvartalet, der hver reskontro viser åpne og lukkede poster.
Andre typer reskontro
Selv om reskontro ofte brukes for kunder og leverandører, kan du også ha:
- Ansattreskontro: For eksempel reiseregninger, utlegg og lønn som er til gode.
- Anleggsmiddelreskontro: Ved behov kan du sette opp egne reskontroer for å holde oversikt over større eiendeler.
Dette er ikke alltid lovpålagt på samme måte, men kan gi deg bedre detaljstyring i regnskapet.
Et praktisk eksempel
Tenk deg at du selger cupcakes til tre kaféer: Kafé A, Kafé B og Kafé C.
- Kundereskontro:
Når du sender en faktura til Kafé A, registrerer du den på konto 1500:10001 (der 10001 er “underkontoen” for Kafé A). Slik kan du når som helst sjekke om de har betalt, eller om noe er forfalt. - Leverandørreskontro:
For leverandørene dine, f.eks. den som leverer kakemiks, fører du fakturaene på konto 2400:20001 (hvor 20001 er underkonto for denne leverandøren). Da ser du om du har ubetalte regninger.
Summen av alle kundereskontroer vil vise hvor mye kundene dine totalt skylder deg, mens summen av alle leverandørreskontroer viser hvor mye du skylder leverandørene dine.
Slik bokfører du med reskontro
- Registrer aktører: Opprett en underkonto (reskontro) hver gang du får en ny kunde eller leverandør i regnskapssystemet ditt. Moderne systemer (f.eks. Snapbooks, Tripletex) lager ofte disse automatisk.
- Fakturering: Når du sender en faktura, fører du den på riktig kundenummer (kundereskontro). Beløpet havner også i samleoversikten på 1500, men fordelt per kunde.
- Betalinger: Når du får innbetaling fra kunden, bokføres betalingen mot den spesifikke reskontroen for å utlikne den fakturaen som er betalt.
- Avstemming: Sammenlign det din reskontro viser med kundens og leverandørens egne oppføringer (kontoutdrag). Mangler du en faktura eller har ført feil, avdekker du dette raskt.
- Følg opp forfall: Sjekk om noen kunder er for sent ute med betaling, eller om du selv har regninger som skal betales.
Vanlige misforståelser
- “Jeg har bare én salgs- eller kjøpskonto, er ikke det nok?”
Nei, du må dokumentere nøyaktig hvem du har fakturert, og hvem du har fått en regning fra. Én felles konto gjør det umulig å se nøyaktig hvilke transaksjoner som tilhører hvem. - “Jeg trenger ikke å bry meg om kvartalsspesifikasjonen.”
Jo, hvis du er bokføringspliktig, må du minimum én gang i kvartalet kunne fremvise nøyaktige oversikter (reskontroer) for alle kunder og leverandører.
Oppsummering
Reskontro er altså en metode for å dele hovedbokskontoene (som 1500 kundefordringer og 2400 leverandørgjeld) opp i underkontoer. Dette er påkrevd i Norge når du ikke gjør opp en handel umiddelbart, og det gir deg mange fordeler:
- Full kontroll over hver enkelt kunde og leverandør.
- Mulighet til å avsløre feil eller manglende bilag ved avstemming.
- Overholdelse av lovpålagte krav om kvartalsvise spesifikasjoner.
- Et enklere og mer oversiktlig regnskap, noe som er svært nyttig dersom du er ung gründer og trenger klarhet i økonomien.
Med reskontro unngår du ubehagelige overraskelser og bekymringer om ubetalte fakturaer. Du får et tydelig bilde av penger inn og ut – og det er essensen av god økonomistyring. Lykke til!