Hva er rettsgebyr?
Rettsgebyr (ofte kalt «R») er en grunnleggende måleenhet som brukes for å beregne hvor mye du må betale for å få en sak behandlet i rettsapparatet eller for andre offentlige rettshandlinger (som tinglysing eller tvangssalg). Formålet er å dekke de offentlige utgiftene forbundet med saksbehandlingen.
• Fra 1. januar 2023: 1 243 kroner
• Fra 1. januar 2024: 1 277 kroner
• Fra 1. januar 2025: 1 314 kroner
Et eksempel: Dersom du vurderer å saksøke en kunde i tingretten fordi du mener at kunden skylder deg penger, må du regne med å betale et visst antall «R» avhengig av antall rettsdager.
Hvorfor er dette viktig for nye gründere?
- Kostnadskontroll: Å gå til sak kan bli dyrt, særlig for en liten bedrift. Rettsgebyr er bare én av flere mulige utgifter (advokat, sakkyndige, vitner osv.).
- Forskuddsbetaling: Hvis du ikke bruker advokat, må du ofte betale gebyret på forskudd. Dersom du ikke betaler, kan saken bli avvist.
- Mulighet for reduksjon: Dersom dere trekker saken tidlig eller inngår forlik, kan gebyret reduseres – noe som sparer penger og tid.
- Fritak: Enkelte sakstyper er fritatt for rettsgebyr, for eksempel foreldretvister, visse husleiesaker og arbeidsrettssaker. Det kan være lurt å undersøke om din sak faller inn under slike unntak.
Typiske satser i forskjellige rettsinstanser
Forliksrådet
I mange tilfeller koster det omtrent 1,15 × R å ta en sak inn for forliksrådet. Her kan man ofte oppnå en rask løsning og unngå høyere kostnader ved eventuelle anker.
Tingretten (sivile saker)
• Inngangsgebyr: 5 × R, som dekker første rettsdag.
• For hver påfølgende dag fra dag 2 til og med dag 5 betaler du 3 × R per dag. Fra dag 6 øker det til 4 × R per dag.
• Hvis du trekker saken eller inngår forlik tidlig, kan gebyret reduseres kraftig – ofte til 2 × R eller et fast lavt beløp.
Lagmannsrett og Høyesterett
Ved ankesaker blir gebyrene høyere. Inngangsgebyret i lagmannsretten kan for eksempel være over 20 × R, og i Høyesterett er det vanligvis 24 × R eller mer, avhengig av hvor omfattende saken er.
Konkurs og skiftesaker
• Konkursbegjæring: Ofte må du stille sikkerhet på 50 × R for å dekke boets omkostninger.
• Offentlig skifte av dødsbo: Kan ligge på 18 × R eller mer.
Disse sakene kan altså bli særdeles dyre, noe som krever nøye vurdering fra deg som driver et lite selskap.
Unntak og fritak
Enkelte sakstyper er helt eller delvis fritatt for rettsgebyr, slik som:
• Foreldretvister og farskapssaker
• Husleiesaker
• Enkelte arbeidstvister
Noen kan også ha rett til fri rettshjelp, som kan dekke flere av kostnadene for dem med svak økonomi.
Gode råd
- Vurder alternativer: Forlik eller mekling kan spare deg for både penger og stress.
- Sett av penger på forhånd: En sak kan trekke ut i tid, og regningene kan komme når du minst venter det.
- Oppdater deg på gjeldende satser: Rettsgebyret justeres hvert år. Det er satsen for det året du innleverer saken som gjelder.
- Få oversikt over alle mulige utgifter: I tillegg til gebyrene kan du måtte dekke advokatutgifter, ulike gebyrer knyttet til bevisføring, sakkyndige og så videre.
- Sjekk om saken din er fritatt: Dersom du for eksempel har en tvist som faller inn under husleieloven eller arbeidsrettssaker, kan du slippe gebyr.
Oppsummering
Rettsgebyr er en avgift du må betale for å få behandlet saker i domstolen eller for visse offentlige tinglysings- og tvangssaker. For en nyoppstartet bedrift med begrenset budsjett kan rettsgebyret være en stor utgift, særlig hvis saken blir langvarig. Samtidig finnes det både muligheter for redusert eller fritatt gebyr i enkelte sakstyper, og det finnes mulighet for fri rettshjelp dersom du har dårlig økonomi. Vurder nøye risikoen og kostnadene – og ikke glem at det kan lønne seg å prøve forliksrådet eller mekling før du tar steget ut i en full rettsprosess. Det gir deg større sjanse til å bevare både lommeboka og roen mens du utvikler bedriften din.