Revisjonsplikt betyr at en uavhengig revisor må kontrollere årsregnskapet ditt og bekrefte at det er riktig ført. For mange småbedrifter kan dette høres omfattende ut, men revisjon gir samtidig en kvalitetssikring som finansinstitusjoner, myndigheter og andre interessenter kan stole på.
Hva er revisjonsplikt?
Revisjonsplikt er et lovkrav om at et årsregnskap skal kontrolleres av en uavhengig aktør (revisor). Revisoren sjekker at regnskapet er ført i samsvar med lover, regler og god regnskapsskikk, og skriver en revisjonsberetning dersom det finnes feil eller mangler.
For unge gründere kan revisjonsplikten virke som en kostbar ekstrajobb, men noen bedrifter velger likevel revisjon frivillig for å gi et “kvalitetsstempel” og økt troverdighet.
Når gjelder revisjonsplikten?
Om du må ha revisjon avhenger av:
- Selskapstype
- Årlig inntekt (driftsinntekter)
- Balansesum (verdier i bedriften)
- Antall ansatte (årsverk)
Per i dag gjelder følgende grenser (“terskelverdier”):
• Driftsinntekter: 7 millioner kroner
• Balansesum: 27 millioner kroner
• Gjennomsnittlig antall ansatte: 10 årsverk
Overskrider du minst én av disse grensene, blir bedriften ofte revisjonspliktig fra og med neste regnskapsår. Dersom du igjen havner under grensene, kan du fravelge revisjon fra året etter at regnskapet viser lavere tall.
Selskapsformer med revisjonsplikt uansett
• Allmennaksjeselskap (ASA)
• Stiftelser
• Finansforetak (banker, forsikringsselskaper og andre under Finanstilsynet)
• Advokatforetak
Disse er revisjonspliktige uansett størrelse.
Mindre bedrifter
For de fleste aksjeselskap (AS), enkeltpersonforetak (ENK), ansvarlige selskap (ANS/DA), samvirkeforetak (SA) og norskregistrerte utenlandske foretak (NUF) kan revisjonsplikten velges bort så lenge man holder seg under de nevnte tersklene – og ikke er underlagt spesielle regler i lovene som gjelder for bransjen din.
Hvordan velge bort revisjon?
- Nye aksjeselskap kan velge bort revisjon ved å ikke oppnevne revisor i stiftelsesdokumentet.
- Eksisterende selskaper tar en formell beslutning på generalforsamling (for eksempel basert på siste årsregnskap), sender melding via Altinn (Samordnet registermelding), og sier samtidig opp eventuell revisoravtale.
Husk at hvis du senere passerer terskelverdiene (for eksempel omsetning på over 7 millioner kroner), må du skaffe revisor til neste årsregnskap.
Spesielle tilfeller og revisorbekreftelser
Selv om bedriften ikke er revisjonspliktig, kan du likevel trenge en revisorbekreftelse i enkelte situasjoner, for eksempel:
- Ved stiftelse av AS med tingsinnskudd (altså innskudd i annet enn penger)
- Ved større kapitalforhøyelser der lover og forskrifter krever en bekreftelse
- Ved søknad om visse tilskudd og støtteordninger
Konsekvenser av manglende revisor når det er påkrevd
Har du vokst over terskelverdiene eller driver i en bransje med obligatorisk revisjonsplikt, kan unnlatelse av å oppnevne revisor føre til bøter, tvangsavvikling eller andre sanksjoner. Det er derfor viktig å følge godt med på omsetning, balansesum og antall ansatte.
Hvorfor bry seg om revisjon?
- Troverdighet: Kreditors, bankers og investorers tillit øker når tallene er revidert.
- Kontroll og veiledning: Revisor kan også fungere som en sparringspartner for økonomistyring.
- Bærekraftskrav: Nye bestemmelser om bærekraftsrapportering kan gjøre at du trenger en egen attestasjon fra en statsautorisert “bærekraftsrevisor”.
Vanlige misforståelser
- “Ingen revisjonsplikt = ingen kontakt med revisor.”
Du kan trenge en revisor ved tingsinnskudd eller andre spesielle bekreftelser. - “Revisjon er kun for store selskaper.”
Selv om du i dag er under grensene, kan rask vekst fort gjøre bedriften din revisjonspliktig. - “Eldre regler sier noe annet om grensene.”
Terskelverdiene har blitt justert over tid, og enkelte kilder nevner gamle beløp (f.eks. 23 eller 46 millioner). Sjekk alltid oppdaterte satser.
Hvordan påvirker dette deg som ung gründer?
Når du starter en bedrift, er det smart å bruke et pålitelig regnskapsprogram eller økonomisystem, slik at du løpende har kontroll på inntekt, eiendeler og ansatte. Følg med på om du nærmer deg grensene, og planlegg eventuelle kostnader til revisor når du ser at du kan vokse over terskelverdiene.
Dersom du forblir godt under grensene, kan fravalg av revisjon spare deg for kostnader. Men husk at en revisor kan gi ekstra trygghet og bedre struktur i økonomien, spesielt hvis du har behov for mer profesjonalitet overfor bank eller investorer.
Oppsummering
Revisjonsplikt handler om at en uavhengig revisor kontrollerer årsregnskapet ditt. Store selskaper og enkelte bransjer (som finans og advokatvirksomhet) har alltid revisjonsplikt, mens andre kan velge bort revisjon så lenge de er under visse terskelverdier for inntekt, balansesum og ansatte.
– Overskrider du grensene, trer plikten i kraft neste regnskapsår.
– Faller du under grensene igjen, kan du fravelge revisjon året etter at regnskapet viser lavere tall.
– Revisorbekreftelser kan kreves selv om du ikke er revisjonspliktig.
– Mangel på revisor i pliktige tilfeller kan gi alvorlige konsekvenser.
Hold kontroll på tallene dine, sjekk reglene jevnlig og vær forberedt på å endre praksis når du vokser. Da slipper du ubehagelige overraskelser og unødvendige sanksjoner, og du står friere til å fokusere på å bygge bedriften din videre.