Transaksjonsverdi

Hva er transaksjonsverdi?

“Transaksjonsverdi” er det grunnleggende prinsippet for å bestemme tollverdien når du kjøper varer fra utlandet. Kort fortalt er dette prisen du faktisk betaler for en vare (den reelle kjøpssummen), justert for eventuelle tillegg (f.eks. frakt eller forsikring) og fradrag dersom loven åpner for det. Myndighetene bruker så denne totalen for å beregne toll og andre avgifter.

For at transaksjonsverdien skal godtas, må det være et faktisk salg for eksport til Norge. Det betyr at:

• Varen må selges og sendes til deg i Norge.
• Prisen for varen må være kjent og kunne dokumenteres (f.eks. med faktura).
• Partene (kjøper/selger) må ikke være “avhengige” av hverandre, eller det må kunne bevises at prisen likevel er reell (typisk ved konsernforhold).

Hvis disse vilkårene er oppfylt, legger tollmyndighetene vanligvis transaksjonsverdien til grunn for avgiftsberegningen.

Hvorfor er dette viktig?

  1. Riktig toll og avgift: Ved å oppgi korrekt kjøpspris sikrer du at du betaler riktig mengde toll og merverdiavgift.
  2. Trygg dokumentasjon: Har du faktura eller betalingsbevis, kan du dokumentere hvorfor du oppgir nettopp denne prisen.
  3. Unngå sanksjoner: Tollmyndighetene kan gi bøter eller i verste fall beslaglegge varer dersom transaksjonsverdien er uriktig eller ikke lar seg bekrefte.

Når kan du ikke bruke transaksjonsverdien?

Det finnes situasjoner der du ikke kan bruke transaksjonsverdi som grunnlag:

  1. Kryptovaluta som betalingsform
    • Betaler du med virtuell valuta (f.eks. bitcoin), godtas ikke transaksjonsverdi-metoden. Prisen anses ikke “kjent” i tradisjonell forstand, og tollmyndighetene krever at du bruker en alternativ metode.
  2. Manglende eller uriktig faktura
    • Hvis fakturaen ikke gir en reell pris, eller du ikke har gyldig dokumentasjon, kan tollmyndighetene se bort fra beløpet og bruke en annen verdifastsettelsesmetode.
  3. Ingen reelt salg til deg i Norge
    • Dersom du mottar varen som en gave, arv eller intern flytting av varer (f.eks. fra hovedkontor til norsk filial), gjelder ikke “salg for eksport til Norge”. Da må du bruke en annen beregningsmetode.

Alternative metoder

Dersom transaksjonsverdi-metoden ikke kan brukes, finnes det andre metoder (jf. tolloven §§ 6-4 til 6-9). Eksempler er:

• Verdien av like eller lignende varer som nylig er importert
• Beregnet verdi (for eksempel basert på kostprisen i produksjon)

Frakt- og forsikringskostnader

Noen ganger skal frakt- og forsikringskostnader inngå i transaksjonsverdien. Dette kan blant annet avhenge av Incoterms® (for eksempel om du eller selger betaler frakten). Vær oppmerksom på at tollmyndighetene ofte ber om dokumentasjon som viser:

• Hvor mye frakten koster
• Hvem som dekker eventuelle forsikringsutgifter

Hva med konsernforhold?

Hvis du kjøper varer fra et søsterselskap eller morselskap i utlandet, kan dere være “avhengige” av hverandre. Det betyr at myndighetene vil sjekke om prisen er påvirket av familie- eller eierforhold, og hvorvidt den reflekterer en reell markedsverdi. Er prisen fortsatt “normal,” kan transaksjonsverdien godtas. Ellers kreves justeringer eller en alternativ metode for verdifastsettelse.

Et raskt eksempel

Tenk deg at du driver en liten nettbutikk og kjøper inn T-skjorter fra en leverandør i utlandet. Fakturaen lyder på 100 kroner per T-skjorte, pluss 20 kroner i frakt per enhet. Hvis dette er et reelt salg for eksport til Norge, og partene ikke er avhengige av hverandre, skal du i utgangspunktet legge (100 + tilhørende frakt) til grunn som transaksjonsverdi i tolldokumentene.

Hvis du av en eller annen grunn har oppgitt 50 kroner per T-skjorte for å spare toll, men tollmyndighetene mistenker at dette er feil, kan de kreve ekstra dokumentasjon (kontrakter eller betalingsutskrift). Dersom fakturaen viser seg å være uriktig, vil de se bort fra beløpet og bruke en annen metode.

Vanlige misforståelser

  1. “Jeg kan selv velge en lavere pris på papirene for å betale mindre?”
    – Nei! Myndighetene stiller strenge krav til riktig dokumentasjon og kan be om bankutskrifter eller kontrakter.
  2. “Betaler jeg med kryptovaluta, så trenger jeg ikke oppgi transaksjonsverdi.”
    – Nei, da må du bruke en annen metode for å fastsette tollverdien, siden prisen ikke anses “kjent” og verifiserbar på vanlig måte.
  3. “Jeg trenger ikke oppgi verdi hvis varen er en reklamegave fra leverandøren.”
    – Selv om varen er en gave, skal du likevel deklarere den til tollmyndighetene. Du bruker da en alternativ metode siden det ikke er et reelt salg.

Hvordan holde orden selv?

• Ha kontroll på all dokumentasjon:
– Oppbevar fakturaer, kvitteringer og korrespondanse i et trygt system (f.eks. et regnskapsprogram).
• Vær ærlig og nøyaktig:
– Oppgi faktura- og fraktkostnader slik de faktisk er.
• Sjekk reglene for konserninterne priser:
– Er du i et konsernforhold, må du kunne bevise at prisen dere setter er reell.
• Vær oppmerksom på unntak:
– Eksempelvis gaver, interne overføringer eller betaling i kryptovaluta vil ofte kreve alternative beregningsmetoder.

Oppsummering

Transaksjonsverdi er hovedmetoden for å beregne tollverdien ved import, der du som importør bruker den ekte kjøpsprisen du betaler for varen. Er betalingen korrekt dokumentert og salgsvilkårene oppfyller myndighetens krav, er dette den enkleste, tryggeste og ofte rimeligste metoden for å finne tollgrunnlaget. Skulle betalingsformen eller dokumentasjonen være uklar (kryptovaluta, gave, uriktig faktura, konsernforhold), må du bruke en av de alternative metodene som loven tillater.

Med riktig og grundig dokumentasjon unngår du ekstra avgifter, forsinkelser og bøter – og du kan fokusere videre på å bygge bedriften din. Lykke til!

transaksjonsverdi import toll ord og uttrykk

Relaterte artikler