Velferdsgoder er fordeler en arbeidsgiver gir sine ansatte i tillegg til vanlig lønn. Dette kan for eksempel være en yrkestelefon, treningsavtale, helseforsikring eller tilgang til en firmahytte. Slike goder kan også ha en mer direkte helsemessig side, som dekning av psykologtimer.
I Norge finnes det flere nivåer av velferdsgoder:
• Gradvis universelle ordninger fra staten (velferdsstaten)
• Offentlige særordninger for bestemte grupper (for eksempel stortingsrepresentanter)
• Private bedriftsgoder som hver enkelt arbeidsgiver kan tilby.
Nedenfor ser vi på hva velferdsgoder innebærer i praksis, og hvordan ulike aktører – fra Stortinget til små gründerbedrifter – kan benytte seg av dem.
1. Velferdsgoder i private bedrifter
For en nyopprettet bedrift kan velferdsgoder være alt fra enkle tilbud, som subsidiert treningssenter, til mer omfattende opplegg med refusjon av psykologtimer. Hensikten er gjerne å:
• Tiltrekke og beholde gode ansatte: Velferdsgoder bidrar til at folk trives og blir lenger i jobben.
• Redusere sykefravær: Ifølge NAV skyldes om lag 25 % av sykefravær psykiske lidelser. En del bedrifter gir derfor støtte til psykologtimer.
• Øke fleksibilitet: Eksempelvis kan den ansatte velge en rimeligere mobiltelefon og bruke resten av godet på noe annet, f.eks. treningssenter eller leie av firmahytte.
Eksempler på dekning og satser
Noen bedrifter setter spesifikke maksbeløp eller prosentsatser for ulike goder. Her er noen typiske eksempler (hentet fra praksis hos tilbydere av slike løsninger):
• Mobiltelefon: Dekkes ofte 100 % inntil et maksbeløp (f.eks. 14 000 kr).
• Psykolog: Dekkes for eksempel 75 % opp til 5 000 kr.
• Firmahytte: Kan dekkes 25 % opp til 2 000 kr; du bestiller selv via Airbnb eller lignende.
• Treningssenter: Ofte 50 % dekning, for eksempel inntil 2 000 kr.
Ved å legge opp godene på en fleksibel måte kan ansatte selv bestemme hva som passer. Noen vil heller bruke penger på psykologtimer, mens andre unner seg en dyrere telefon. En annen grunn til at mange virksomheter liker denne ordningen, er muligheten for lavere totale kostnader: Ikke alle ansatte vil benytte hele rammen.
Skatteregler og grenser
• Enkelte gaver inntil 5 000 kr per år per ansatt er skattefrie (jf. Lovdata).
• Overstiger du bestemte beløpsgrenser eller bruker godene på annen måte enn reglene tillater, kan det utløse skatteplikt.
• For å holde kontroll kan det være lurt å bruke et økomomisystem eller en ekstern abonnementsordning (f.eks. 199 kr/mnd + 10 kr per ansatt i en liten bedrift) for håndtering og refusjon.
2. Velferdsgoder for stortingsrepresentanter
Også stortingsrepresentanter har egne ordninger, tilpasset deres arbeidshverdag. Eksempler er:
• Subsidierte serveringssteder: Representantene betaler råvarekost i kantine, kaffebar og restaurant på Stortinget, mens resten dekkes over statsbudsjettet.
• Bedriftshelsetjeneste: De får helseundersøkelser to ganger per stortingsperiode, samt konsultasjoner ved akutte plager.
• Prioritert barnehageplass: Småbarnsforeldre på Stortinget har rett til prioritet i enkelte barnehager.
• Trimrom og badstue: Stortinget har treningsfasiliteter tilrettelagt for lange dager og mye pendling.
Poenget er at representantene har et spesielt behov for tilrettelegging: de arbeider ofte langt hjemmefra, har uregelmessige arbeidsdager og kan ikke alltid følge vanlige åpningstider i helsetjenester eller treningssentre.
3. Den norske velferdsstaten som grunnmur
Utover bedriftsbaserte goder, finnes det offentlige velferdsordninger som gjelder alle i Norge:
• Overføringer og trygdeordninger: Barnetrygd, arbeidsledighetstrygd, alderspensjon og uføretrygd.
• Offentlige tjenester: Sykehus, eldreomsorg, barnehager, skoler og universiteter.
• Universell modell: I Norge har alle rett til visse tjenester, uavhengig av inntekt (for eksempel barnehageplass, skolegang, sykehusbehandling). Enkelte overføringer er imidlertid inntektsgradert.
Formålet med den norske velferdsstaten er å fungere som et sikkerhetsnett: Ingen skal stå helt uten grunnleggende helsehjelp eller inntekt. Dette skaper et godt grunnlag for deg som ny gründer, siden dine ansatte allerede er sikret en viss standard gjennom offentlige ordninger. Samtidig kan du gi bedriftens ansatte et ekstra løft ved å supplere den offentlige velferden med private goder.
4. Hvorfor bør en gründer tenke på velferdsgoder?
- Bedre rekruttering: For unge gründere med et begrenset budsjett kan noen velvalgte, rimelige goder (f.eks. dekning av deler av treningsavgift) være en god start.
- Lavere turnover og sykefravær: Dersom ansatte får hjelp ved stress og helseutfordringer, er sjansen større for at de blir friskere og mer motiverte.
- Skattefordeler: Følger du myndighetenes beløpsgrenser, kan for eksempel enkelte gaver eller tjenester være skattefrie.
- Konkurransefortrinn: Mange setter pris på valgfrihet og personlig tilpasning. Ved å tilby et fleksibelt system kan den enkelte ansatte velge hva som er mest nyttig.
5. Oppsummering
• Velferdsgoder er ikke bare noe man finner i store bedrifter eller i offentlig sektor – også små gründerbedrifter kan tilby slike goder.
• I Norge har vi allerede en omfattende velferdsstat, men arbeidsgivere kan styrke sitt omdømme og sine ansattes trivsel gjennom egne ordninger.
• Konkrete eksempler på bedriftsgoder kan være dekning av mobiltelefon, psykologhjelp, treningsabonnement og firmahytte via plattformer som Airbnb.
• Stortinget har egne velferdsordninger som subsidiert kantine og prioriterte barnehageplasser – et godt eksempel på hvordan arbeidsplassen kan tilpasse seg arbeidstakeres situasjon.
• Husk å sjekke skatteregler og eventuelle maksgrenser for å sikre at godene blir mest mulig gunstige for både deg, bedriften og dine ansatte.
Når du vurderer hvilke velferdsgoder du vil tilby i egen virksomhet, bør du balansere økonomi, skatteregler og hva som virkelig betyr noe for dine ansatte. På den måten kan du skape et arbeidsmiljø som bidrar til både trivsel og stabilitet – selv når budsjettet er stramt.
God oppstart og lykke til!